lørdag 28. mai 2011

FUN og morsomheter

Midt i eksamenstiden hadde vi plutselig en time om hvordan ergoterapeuter kan trene opp ferdigheter hos barn. Masse leker og øvelser, som var utrolig lærerike! På slutten av timen skulle vi i grupper lage et ord som beskrev timen, og det ble "fun" (begge gruppene valgte "fun"):
Jeg var U'en.










Andre morsomheter observert er:
Kaos - utkledningsbutikk!
Ingen grunn til å misforstå med maling på fortauet!

"SUMMERtime refreshment any time of the year!?
Full parkeringsplass = parkering i rundkjøringen

Restaurant og bar... hvor går man inn?
Det er vikingbyen sin det!




Det er mye rart man kan få bot for...






10 000 NOK i bot for ikke å ta opp hundemøkk!




fredag 27. mai 2011

Eksamenstid

Jeg har lånt bøker på biblioteket:


Ikke mer å si... bare å sette igang å jobbe...








... kjeks ble årets eksamensmat! Tørt og kjedelig... akkurat som eksamen...

torsdag 26. mai 2011

Takk for Skype!

Mens jeg har vært i England har jeg brukt Skype en god del. Og det som er morsomt er at man kan ta bilder av de man snakker med uten at de vet det. Her er et utdrag:
Med pappa snakkes det først alvor, og så litt tull...



Mamma har veldig dårlig kamera, men når hun først har det på sitter hun bare å ser på meg og smiler...


Reidun er toppers og har alltid noe nytt å vise frem. Her: blåmerke på albuen. Vi har også sett en episode av "Senkveld med Thomas og Harald" samt "Goalden Goal" over Skype.


Kine er min beste venninne, og hun har enormt mange uttrykk.

Hyper!                                                                                                        Kjedsom!
                 

Ivrig:                                                                                                            Trøtt:

Hanne er superduper, og vi har noen lange og koselig samtaler... kanskje litt for lange....??! ;)




Jeg pleier å si ifra når jeg tar bilder assa, også sender jeg de over til den jeg har tatt bilde av og spør om det gjør noe om jeg legger det på bloggen min ;) Men moro er det, ikke sant?

onsdag 25. mai 2011

Eksamenmadammen

Nå har det gått en uke siden jeg blogga sist, og det er på grunn av eksamen! Vi har tre eksamener her i York.

1) Den første skriftlige er på 1500 ord, og vi skal skrive om et kartleggingsinstrument som ergoterapeuter bruker og skrive om en pasientgruppe kartleggingsverktøyet kan brukes på. Jeg har skrevet om kartleggingsinstrumentet FACIT-F som er et spørreskjema som egner seg for å kartlegge fatigue/utmattelse hos leddgiktspasienter. Men ikke nok med det - vi må også begrunne hvorfor kartleggingsinstrumentet kan brukes på angitt pasientgruppe. Og da skal vi ikke tenke oss til det selv, men KUN bruke vitenskapelige artikler! Flaks at jeg fant en del, hvis ikke måtte jeg ha byttet pga manglende bevis.

2) Den andre skriftlige er på 2500 ord og skal være en beskrivelse av hvordan en ergoterapeutisk modell/tilnærming/referanseramme brukes i forhold til en pasientgruppe. En modell, referanseramme og tilnærming er noe alle helsearbeidere bruker i møte med en pasient, som en slags veiledning på hva og hvordan man skal jobbe med pasienten. Det er vitenskap som ligger bak disse begrunnelsene for hva som vil lønne seg best, men de er MYE mer opptatt av det i England enn i Norge. Jeg ante ikke hva jeg skulle skrive om, så jeg gikk meg en tur på biblioteket... og der fant jeg en hel bok om klient-sentrert tilnærming til pasienter med kronisk fatigue-syndrom (tidligere kalt ME). Så da skriver jeg om det da. Må bare lete litt etter noen artikler om at det er positivt, men det finner jeg vel sikkert i boka også!

3) Den siste eksamenen er en muntlig presentasjon av en intervensjon med et kasus. Vi har dette halvåret jobbet med fire forskjellige kasus. En med RA (leddgikt), en med Parkinson, en med Cerebral Parese og en med KOLS.

Presentasjonen hadde jeg i dag (onsdag). Valgte å jobbe med RA-kasuset og fatigue-mestring. Målet var da at jeg som ergoterapeut skulle hjelpe pasienten til å fordele energi utover dagen samt å jobbe ergononomisk, slik at hun hadde mer energi utover dagen. Men forslaget ble slaktet på veiledning mandag, fordi jeg ikke hadde valgt en spesifikk aktivitet. En aktivitet som ble foreslått var bade i badekar, og jeg valgte det. Måtte da finne artikler på hvorfor bading er bra for leddgiktspasienter, og hvilke hjelpemidler som finnes. Og det var dårlige resultater, men fant mye om SPA-bad og bassengtrening. Så da bare "tolket" jeg litt og skrev at "dette viser at bading er bra". Satt oppe til kl. 05 i dag morges, og presentasjonen var kl. 11.

Etter noen få timers søvn var det klart for presentasjon, og det gikk sånn passe. Stammet litt her og der, men kom meg igjennom! Og det er jeg stolt av. Er bare så utrolig stress med denne vitenskapen. I England blir man ikke anbefalt å bruke hostesaft engang, fordi det ikke finnes mange nok vitenskapelige bevis på at det hjelper!!!

Samtidig med at jeg jobbet litt med presentasjonen, gjorde jeg ferdig den ene skriftlige, så nå er jeg ferdig med to! En igjen, som skal leveres neste fredag (3. juni). Som internasjonal student får jeg nemlig 7 dager utsatt frist :)

torsdag 19. mai 2011

Flere 17. mai-bilder!

I dag dukka det stadig opp flere flotte 17. mai-bilder andre hadde tatt. Noen fine, men mest tullebilder:
 
 Vi var flere som klatret opp på en mur... Var ganske høyt, så var ikke så lett å smile...
 Tok likevel sjansen på å hoppe ned:
 
 Vel nede kom smilet fort tilbake!
Meg, Didrik og to andre...

 Takk Didrik for en finfin 17. mai-feiring!
 

onsdag 18. mai 2011

17. mai i York

Så ble det 17. mai. Den første i mitt liv hvor jeg ikke er i Norge. Den første (tror jeg) som jeg ikke tilbringer på Grav Skole fra flaggheising kl. 08.00. Jeg gruet meg veldig når jeg 16. mai var klar for å legge meg og ikke hadde noen planer for 17. mai. Har jo eksamensinnlevering og presentasjon neste uke, så jeg så for meg at jeg skulle jobbe med det hele dagen (fikk dagen etter vite at det faktisk var skole). Men før jeg la meg natt til 17. mai, sjekket jeg facebook en siste gang... og der var Didrik pålogget, en venn av meg som studerer på York College. Han og hele klassen skulle feire på College før de dro på den eneste anglo-norske puben der det visstnok skulle feires litt. Jeg og Didrik med enige om å møtes kl. 09 på 17. mai for å begynne feiringen...

Klokka 9 var vi begge sultne, og siden det var 17. mai... Hva var vel mer naturlig enn pølse til frokost? Men det viste seg å være vanskelig å finne. For det første er ikke pølse veldig vanlig å spise i England. Bortsett fra sånne små "sossisser" surra i fett. For det andre har veldig lite åpnet kl. 09 i York. Men da klokka var 10 hadde vi gått ganske mye, og vi måtte bare ha noe i magen. Vi var begge bestemt på at pølse skulle være første matinntak, så vi kjøpte en kaffe og satt oss i parken for å tenke løsninger på å finne pølse. Og flaggene plasserte vi alltid i nærheten, så alle spurte oss hva anledningen var. Og vi svarte at det var den norske Nasjonaldagen, og så var samtalen i gang om Norge og nordmenn og alt mellom himmel og jord...






Etter å ha inntatt en kaffe i parken, jaktet vi videre på pølsefrokost...




Og bak Minster var det en liten vogn som solgte pølser...



... og is!


Med pølse og is var frokosten komplett, og vi gikk for å sette oss ned i en park å spise isen.

Det rakk vi ikke, for plutselig kom noen utenlandske bort til oss. "Thank you", sa de og rappet flaggene våre før de tok bilder av hverandre med flaggene våre.












Klokka var blitt 11.30, og vi tok bussen til York College, der det var fullt av norske flagg oppover etasjene:


"Gratulerer med dagen" sto det også mellom etasjene!
Deretter ble det champagnelunsj i skolegården, før skolen hadde laget vafler på det ene skolekjøkkenet!










Så kom overraskelsene... I en lounge på Collegen, spilte skolebandet "Ja, vi elsker" til stor jubel for alle normennene som hadde samlet seg tett i tett.
Så spilte de "Norge i rødt, hvitt og blått". Teksten satt ikke så godt som den burde...
Klokka 16 gikk ferden til Fulford Arms, den eneste anglo-norske puben i York. For en fantastisk pub som nettopp har åpnet. Ei norsk dame har blitt kjæreste med en engelskmann. Og sammen har de startet denne puben, der det selges kjøttkaker i brun saus og norsk lapskaus. Hit burde jeg ha gått før!

I anledning 17. mai var det gratis hjemmelaget kake, pynting med norske flagg, grilling og leker. De eier to greyhound-hunder som begge var tilstede på puben hele kvelden. Koselig! Hunden jeg koser med på bildet ble nylig vinner i et hundeveddeløp!








Potetløp!
Ballkasting!
Deretter var det Norge-quiz og mingling på puben. Da klokka var 23 var jeg fornøyd, og tok taxi hjem. Et flagg forsvant i løpet av kvelden, men hva gjør vel det dagen ellers var helt fantastisk!

mandag 16. mai 2011

En etterlengtet ferie!

Etter praksisperioden hadde vi en 3 ukers ferie før vi skulle tilbake å jobbe med eksamen. Planen var å jobbe litt med eksamen mens jeg var hjemme, men det ble visst ikke tid. Men for noen opplevelsesrike 3 uker.

Det startet allerede på flyplassen i Liverpool. Jeg hadde ikke plass til alt jeg skulle ha med meg hjem, og jeg jobbet veldig med å få bagasjevekten til å stå på akkurat 20 kg. Lei av omrokkering og tanken på at kofferten min blir veid samt at jeg ikke ville betale for overvekt kom jeg på... "de veier jo ikke meg!" Så da tok jeg ut masse klær fra bagen min, puttet permer og andre tunge ting i bagen før jeg sto igjen med en haug av klær. Så da var det bare å kle på seg. 9 lag med singletter, ullundertøy og ulljakke, og fleecejakka utenpå. Og alt dette kunne jeg jo bare ha på meg, og da fikk jeg alt med meg hjem. Fleecejakka var god å ha. Tre store lommer. Plass til 5 plater med fudge i den ene, to mobiler i den andre og masse smykker i den tredje. I sikkerhetskontrollen la jeg jakka på båndet og gikk rolig igjennom. Det gikk bra sålangt. "Hvem eier den røde jakka her?" spurte mannen i sikkerhetskontrollen etter at jakka mi var gått igjennom scanning. Den var min, og jeg gikk smilende bort til mannen, og han dro opp glidelåsen på den ene lomma og smilte tilbake. "Det er 5 plater fudge til familien min i Norge", sa jeg. Han dro opp glidelåsen på den andre lomma og så spørrende ut. "Det er to mobiler, og begge er mine. Den ene har et engelsk SIM-kort, og den andre et norsk", forklarte jeg. "Og i den tredje lomma her er alle smykkene mine. Jeg skal hjem til Norge på ferie, skjønner du", forklarte jeg. "Vi må ta røntgen av jakka di", sa mannen. Jeg var ikke så veldig nervøs, men jeg ble det da han sa at han måtte ta røntgen av den. Sikkert for å finne ut om jeg hadde stappa noe narkotika i fudgen. Tanken slo meg plutselig at de kanskje kunne ha gjort det i Fudge-butikken i York. Men det hadde de tydeligvis ikke, for jeg kom til slutt igjennom. Men det tok tid, og mannen i sikkerhetskontrollen lo godt da han så at jeg hadde mange lag med klær på meg. Jeg tenkte med grøss og gru på hvis de hadde funnet noe narkotika og jeg måtte kroppsvisiteres eller noe. Og kle av meg plagg etter plagg...

Pappa hentet meg på Rygge flyplass og kjørte innom en bensinstasjon, så jeg fikk meg en etterlengtet baconpølse med meg hjem. Tidlig neste morgen dro jeg på hytta i Bagn i Valdres der mamma var, og jeg jobbet på et sport og turistsenter like ved hytta - Ellingsæter. For et fantastisk sted med fantastisk hyggelige folk. Jan og Sigrid eier stedet, og driver både butikk og kafé. De leier også ut hytter, og hjelper ellers til med det man trenger hjelp til (til og med hvsi du har punktert). Jeg kan anbefale en tur til Ellingsæter ved første anledning. Hjemmelagd mat, nybakt nøttebrød hver morgen og hyggelig service!
En av utleiehyttene.

Ellingsæter

Kaféen med verdens beste mat!

Jan i butikken.

Etter noen dagers jobb på fjellet, jobbet jeg noen dager på Esso på Ramstadsletta. Helt greit å jobbe der, men er ikke en jobb jeg skal ha så mye lenger. Har derfor søkt og fått ny sommerjobb i hjemmehjelp og hjemmesykepleien, så får vi se hvordan jeg trives med det. Prøver i sommer, for da får jeg litt relevant arbeiserfaring i forhold til studiet mitt - ergoterapi.

Andre ting jeg har gjort i ferien er :
- passet Abby, min beste venn og hunden til tanta mi. Jeg pleier å passe henne når jeg har mulighet, og vi koser oss masse masse. Abby er noe av det beste jeg har!










- feiret broren min Jørgen som ble 30 år! Igave fra meg fikk han, som Tottenhamsupporter, masse Tottenham-effekter pluss omvisning på White Heart Lane, hjemmebanen i London! Så nå har han og jeg en tur å glede oss til!
- vært instruktør for to nye tamburmajorer i Grav skolekorps. Selv om jeg drillet sist for 6 år siden var det morsomt å se at jeg husket alt. Her er en film en av småjentene tok av meg (feil vei... men, men):

Ellers har jeg i ferien kjøpt sykkel på auksjon hos politiet til en rimelig pris, skiftet dekk på bilen, sett på Grand Prix (skandale!), malt muren på terrassen hos bestemor, vært sammen med venner og familie, sunget på gudstjeneste og i Bekkestua skoles lærerband, vært på konfirmantledertur i Haslum Menighet, spilt piano på ei venninne sin opptaksprøve på musikklinja på Rud og ordnet blomsterbedet på vei ned til døra mi:

Før 1.
Før 2.

Etter 2.
Etter 1

Det var deilig å være hjemme, så var ikke helt klar for å dra tilbake. Men det er ikke lenge igjen til ferie! Tilbake i York trodde jeg at jeg var klar for eksamen... da jeg skjønte at jeg har glemt igjen alle papirene mine i Norge. Men jeg har ringt hjem, og papirene er sendt over hit. Ingen unnskyldning for ikke å begynne!