Den første hele dagen i York - onsdag 26. januar

Gikk med Beret og Melissa til universitetet kl. 09 på et møte med noen av lærerne og mange av de internasjonale studentene. Mye nyttig informasjon, men uvant å høre alt på engelsk. Etter møtet fullførte vi semesterregistreringen. Fikk feilmelding om at jeg ikke var registrert, så måtte hit og dit for å finne de rette lærerne. Det viste seg at FEILmeldingen var FEIL (morsomt i seg selv), så alt ordnet seg. På fredag får vi studentkortet! Herlig! Ellers satt vi på kafé. Lenge. Mye nytt å smake på.

Ble fanget av navnet... Uten mellomrom blir det nesten THERESE!!!

Deretter fikk vi omvisning av Valerie Holmes (over i rød kåpe), en av de internasjonale koordinatorene. En utrolig hyggelig dame som er 1.50 høy, ei lita snelle. Minner meg egentlig om Lille My fra Mummidalen. Var fram og tilbake, og vi fikk se store deler av universitetsområdet. Husker ikke hvor vi gikk, for det er så utrolig stort! Men mye interessant historie, og hun viste oss mange nyttige steder (printerkontoret, økonomiavdelingen, den internasjonale avdelingen, biblioteket osv.)

Etter omvisningen tok vi en tur til treningsbygget.
Der foregår det treningstimer, og man kan også
benytte seg av et styrkerom. Jeg tror ikke styrke er noe for meg...

På vei hjem gikk jeg og Melissa innom en butikk i nærheten, Londis, fordi Melissa skulle ha noe å ha på knekkebrødene sine... Vi kom ut med 3 bæreposer hver. Jeg synes det er utrolig teit at de ikke har knekkebrød i England! Vi bor ca. 500 meter unna den butikken, men brukte 1,5 time hjem. Sånn går det når to blondiner uten særlig stedsans går på egenhånd uten Beret.

Dritt lei av å gå... endelig fremme på The Grange

Klokka 17 var det klart for det store møtet! Didrik, en venn av meg, går 2. klasse på videregående her i York. Han har vært her i York siden september, og vi har begge sett fram til å møte hverandre i York. Skulle møtes utenfor York Minster, en gotisk katedral fra 1220. Det begynte å regne, så vi gikk inn i katedralen mens vi ventet på Didrik. Fikk noen minutter innendørs. Hørte også et kirkekor som sang i anledning gudstjeneste, som visstnok foregår hver ettermiddag kl. 17.

Ikke mye som er laget av plast!

Da vi møtte Didrik viste han oss litt rundt i byen. Alle butikkene stengte, så vi gikk litt på bymuren før vi spiste på en pizzarestaurant. Didrik sa det var den beste han visste om, selv om han aldri hadde spist der! Hehe... Viste seg å være ganske dyrt og veldig populært. Men god mat var det!

Bymuren

Husk å se til høyre først, og ikke til venstre!

Etter middag dro vi alle 4 til et senter/supermarket, Tesco. Det er like stort som et senter uten av butikkene er adskilt.Vanvittig, ubeskrivelig stort! De hadde alt: blomster, dagligvarer, klær, sykler, elektronikk, musikkinstrumenter, CD/DVD... ja, alt hadde de! Til og med støvsugere med navn på! Hva er forskjellen mellom jente- og guttestøvsugeren?

Definitivt de kuleste varene - støvsugere!

Var der i ca. 3 timer, og jeg er imponert over Didrik som var med hele tiden! Han lo av at vi gikk ganske berserk, og vi syntes det var morsomt at jeg prøvde å finne det billigste merket på tingene jeg skulle ha. Etter shoppingen hjalp han oss med å ringe etter taxi før han dro. Tok en taxi fra et privatselskap hjem med alle våre poser. Didriks høyeste ønske er å få en plate Freia melkesjokolade, det skal han jammen få!

Skulle til å legge meg da det ringer på callinganlegget. Heldigvis at jeg bor i 2. etasje. Jeg tok opp røret, og en jentestemme sa: "Do you wanna have sex with me?". "What?", sa jeg. "Pleeeeeeeeease!", sa jenta. "Bye bye", sa jeg før jeg slang på røret. Syke folk!

Vel framme i York

Ankom York Station klokka 20.20 og hadde en liten fotosession foran "Welcome to York"-skiltet.

Deretter tok vi en taxi til dit vi skal bo, The Grange. Da taxisjåføren bar inn bagasjen for oss, ble det bestemt at jeg skulle sitte foran. Jeg gikk til døra på siden som i Norge er passasjersiden, åpnet døra og var klartil å sette meg... da det gikk opp for meg at det er motsatt i England. Passe flaut! Sjåføren tok det med et smil, mens han bemerket dette på hele turen. Han bar mye av bagasjen for min helt inn på rommet mitt. Ble utrolig positivt overrasket over standarden! Har hatt et møte med studentene som var her i fjor. De advarte oss kraftig mot dårlig standard, bråkete naboer, slitte rom, dårlig mat osv. osv., så forventningene var ikke særlig høye.

Bor på rom 3 i flat 103 i Baldwin House (flat = leilighetsnummer).

Satt fra meg tingene for så å se meg litt om i kollektivet. Jeg møter på to gutter som sa "woooooow!", og så var praten i gang. Han ene av de to guttene bor i etasjen over, men jeg var utrolig takknemlig for at han var her. Han hjalp meg nemlig umiddelbart med å få internett på pc'en. Han andre gutten som bor her viste meg litt rundt. Det luktet brent i hele leiligheten, fordi de hadde svidd 10 pannekaker ved å varme dem i ovnen. Jeg bor sammen med ei jente fra Mexico og tre gutter. Han ene er fra Japan, de to andre er engelske.

Jeg sa ikke så mye på omvisningsrunden.Rotet gjorde meg rett og slett stum. Et eneste stort kaos. Jeg trenger vel ikke å si så mye mer, for bildene sier vel sitt? Lurer på når dette skal ryddes...

Stuebordet

Vinduskarmene

Langveggen i stua

Kortveggen i stua

Kjøkkenet

På kvelden dro vi ut og spiste på en italiensk pizzeria. Det var egentlig kun det som var åpent. I York stenger det meste kl. 17/18. Kaféer stenger 20, og spisestedene stenger 23. Heiv i oss litt mat før vi gikk hjemover igjen. Det er ca. 7 min å gå til sentrum - perfekt!

Så var det bare å pakke ut og legge seg... og jeg trengte å lade mobilen. Har kjøpt et adapter på elkjøp, men laderen min passet ikke inn i adapteret. Hvorfor? Altfor komplisert og forklare, men kort fortalt fant jeg ut at det var for høye plastikkanter på adapteret. Hadde med meg saks, så begynte å skrape av plastkantene mens jeg satt på litt musikk og pratet med han ene som bor her, som også viste meg rundt. Etter å ha vært tålmodig en stund, fikk jeg presset kontakten i adapteret. Da jeg la hodet på puta merket jeg at jeg var trøtt... ikke så rart når klokka var 03.45.

På vei til York

Mamma kom kl. 0930 for å hente meg. Pakket de siste sakene før mamma kjørte meg til Oslo S. Et emosjonelt farvel med mamma før jeg tok flytoget til Gardermoen. Der møtte jeg Beret og Melissa, de to fra klassen som også skal studere i York. Hadde pakket i en koffert, en bag og en sekk. Smart å pakke i koffert og sekk… ikke fullt smart å pakke i bag (uten hjul).

Begynte innsjekkingen med å betale 300 kr. i overvekt (60 kr. per kilo). Hurra! Beret hadde 2 kg. til overs, og tok min engelsk-norsk ordbok i sin bag. Ja, ordboka veier 2 kg.!

Flyturen gikk greit, bortsett fra en unge som skreik store deler av turen. Slitsomt, men ingen vits i å irritere seg over det. Vel fremme på Gatwick tok vi toget til St. Pancras Station. En times togtur med et tog med rosa innredning – herlig!

Det var 3 timer til toget gikk, så vi spiste et skikkelig burgermåltid på “Fine Burger” og tok en kaffe på “Starbucks”. God kaffe! Brukte tiden på å se på alle som gikk forbi. Det morsomste var en mann med hentesveis som hadde glemt å legge den på plass!

 

Deretter gikk vi til Kings Cross Station for å ta Newcastle-toget til York.

I skrivende stund sitter vi på toget til York, og jeg og Melissa har akkurat spleiset på det som så ut som en flaske hvitvin (187 ml.). Melissa fikk ikke skrukorken av, men vi fikk hjelp av mannen ved siden av til å åpne den. Så skulle Melissa dele innholdet i “flasken” i de to store glassene vi fikk utdelt. Det resulterte i 90 % av innholdet til meg og 10 % til seg selv. Etter å ha delt broderlig/søsterlig, sitter vi nå og lurer litt på hva vi egentlig har begitt oss utpå. Har ikke helt gått opp for meg at det er litt mer enn en vanlig ferie jeg skal på.

Det beste med turen hittil er å være sammen med gode venninner. Det verste er at jeg har pakket i en utrolig upraktisk bag.

Hvorfor York?

Jeg er nesten ferdig pakket, men har litt reisefeber. Jeg klarer ikke å legge meg helt ennå. Tenkte jeg kunne blogge litt ekstra i dag, når jeg først har opprettet blogg.

Det begynte med at vi i 2. året på ergoterapiutdanningen har praksis i ca. 8 uker på høsten og tilsvarende på våren. I august fikk vi informasjon om muligheten til å utveksle til Spania (Solgården) for å ha kun praksis der, eller å dra til York hele vårsemesteret, både teori og praksis. Jeg var fast bestemt på at et helt semester var for lenge å være borte. Reise fra det som er trygt for meg. Fra familie og venner. Hva hvis noe skjer? Det var lettere for meg å være i Spania i noen uker framfor England et semester.

Da jeg meldte min interesse for å dra til Spania hadde utdanningen avsluttet samarbeidet med Solgården, grunnet lite relevant praksis. Jeg ble fortalt at det var et sted der det var norske pasienter, men at pasientene var altfor selvhjulpne i forhold til pasienter på praksissteder i York og hjemme. Så da tenkte jeg at det ikke ble noe utenlandstur på meg.

Ei god venninne i kullet, Beret, vat fast bestemt på at hun ville til York. Og jeg ville jo være sammen med henne nå som vi hadde fått så god kontakt. Så jeg ble med på møte med studentene som hadde vært i York i fjor vår. De snakket så positivt, og det virket interessant.Det var noe i meg som ville reise, men det var også noe som holdt meg igjen. Jeg begynte å fortelle andre om at jeg vurderte et semester i York, særlig når jeg kjente andre som også skulle dra. Alle jeg snakket med var positive til at jeg skulle dra. Mange var bekymret, men likevel heiet de på meg. Jeg bestemte meg for å søke, og fikk den godkjent. Jeg skulle til York. Jeg ble aldri 100 % sikker på om jeg ville dra, men jeg søkte og gjorde alt jeg fikk beskjed om i forhold til papirarbeid. Bedre å trekke seg enn å ikke ha muligheten til å dra, liksom.

Har vært mye sammen med familie og venner i det siste. En koselig lørdag med åpent hus, der mange tok seg tid til å komme innom. Koselig! Det er rart å si hadet, men jeg kommer jo tilbake. Og det er kanskje sunt å være litt borte også?

Så nå sitter jeg her med 55 kg. (5 kg. overvekt) bagasje. Klar for avreise i morgen tidlig. Håper jeg ikke har glemt noe... Bye bye - for a while!

Forventninger

I morgen reiser jeg til York i England. I morgen formiddag. Det er en dag til. Bare én dag. Ganske kort. Har funnet noen bilder fra York på internett.

Gruer jeg meg? Gleder jeg meg? Jeg vet ikke. Det vil si: jeg har et eierforhold til alle følelser akkurat nå. Jeg gleder meg til å møte nye mennesker og å være litt borte fra Norge. Også gleder jeg meg til å få vite alt jeg sitter og lurer på nå. Jeg gruer meg til å ikke være kjent i området der jeg bor. Mest av alt er jeg spent egentlig. Hvem skal jeg bo med? Har jeg pakket med for mye? Er det kaldt i lufta? Hvor er dusjen? Butikken? Hvordan ser lærerene ut? Hvor er nærmeste piano?

York ligger litt over midten.