Hvorfor York?

Jeg er nesten ferdig pakket, men har litt reisefeber. Jeg klarer ikke å legge meg helt ennå. Tenkte jeg kunne blogge litt ekstra i dag, når jeg først har opprettet blogg.

Det begynte med at vi i 2. året på ergoterapiutdanningen har praksis i ca. 8 uker på høsten og tilsvarende på våren. I august fikk vi informasjon om muligheten til å utveksle til Spania (Solgården) for å ha kun praksis der, eller å dra til York hele vårsemesteret, både teori og praksis. Jeg var fast bestemt på at et helt semester var for lenge å være borte. Reise fra det som er trygt for meg. Fra familie og venner. Hva hvis noe skjer? Det var lettere for meg å være i Spania i noen uker framfor England et semester.

Da jeg meldte min interesse for å dra til Spania hadde utdanningen avsluttet samarbeidet med Solgården, grunnet lite relevant praksis. Jeg ble fortalt at det var et sted der det var norske pasienter, men at pasientene var altfor selvhjulpne i forhold til pasienter på praksissteder i York og hjemme. Så da tenkte jeg at det ikke ble noe utenlandstur på meg.

Ei god venninne i kullet, Beret, vat fast bestemt på at hun ville til York. Og jeg ville jo være sammen med henne nå som vi hadde fått så god kontakt. Så jeg ble med på møte med studentene som hadde vært i York i fjor vår. De snakket så positivt, og det virket interessant.Det var noe i meg som ville reise, men det var også noe som holdt meg igjen. Jeg begynte å fortelle andre om at jeg vurderte et semester i York, særlig når jeg kjente andre som også skulle dra. Alle jeg snakket med var positive til at jeg skulle dra. Mange var bekymret, men likevel heiet de på meg. Jeg bestemte meg for å søke, og fikk den godkjent. Jeg skulle til York. Jeg ble aldri 100 % sikker på om jeg ville dra, men jeg søkte og gjorde alt jeg fikk beskjed om i forhold til papirarbeid. Bedre å trekke seg enn å ikke ha muligheten til å dra, liksom.

Har vært mye sammen med familie og venner i det siste. En koselig lørdag med åpent hus, der mange tok seg tid til å komme innom. Koselig! Det er rart å si hadet, men jeg kommer jo tilbake. Og det er kanskje sunt å være litt borte også?

Så nå sitter jeg her med 55 kg. (5 kg. overvekt) bagasje. Klar for avreise i morgen tidlig. Håper jeg ikke har glemt noe... Bye bye - for a while!