Når vi skal fra sted til sted forteller folk oss at vi kan ta
rickshaw, auto, cab, tuk-tuk... ja, mange navn som har gjort meg forvirret. I Lonely Planet sin guide om Sør-Asia brukes "rickshaw", og jeg har lest meg litt opp på dette rickshaw-temaet. Egentlig er rickshaw en betegnelse som omhandler:
- en tohjulet rickshaw dyttet manuelt med menneskekraft
 |
| Fra 1850-1900-tallet |
- sykkel-rickshaw, også kalt sykkeltaxi eller pedicab (derav navnet "cab")
 |
| Typisk indisk stil |
- auto-rickshaw, også kalt "tuk-tuk" (Thailand).
 |
| Vi farter rundt i sånne her! |
I India finnes det nesten ikke et sted uten rickshaw. Hvis det ikke er noen i nærheten, er det fordi det er stengtfor rickshawer. I Mumbai for eksempel, så vi ingen akkurat i sentrum, og det tror jeg var like greit. Det ville vært risikosport å kjøre rickshaw der. Man avtaler pris på forhånd og betaler når man går av. Det er dyrere for turister enn indere, men likevel: en 10 minutters tur til Udupi, nabobyen koster 7 NOK. Ikke så gærent synes nå jeg! Men vi passer på å prate litt med sjåførene før vi setter oss inn, for å vurdere om vi tror de har drukket eller ikke. Det sies nemlig at de kan drikke litt om kveldene. Og i tillegg må vi si "slow, slow", slik at det ikke går så sabla fort og villmannskjøring. Skulle gjerne ha lastet opp en video senere, har for treigt nett forløpig, dessverre :(
Her har føreren malt på sine priser med rickshawpå baksiden av førersetet:
 |
| 1 rupi = 11 øre |
Det virker som at de som kjører eier hver sin rickshaw, fordi de har forskjellig inventar alle sammen. Noen er kjedelige, andre har pyntet med skikkelig "dingle-dangel", noen har bilder av guder, andre har helt forferdelige stygge setetrekk mens en vi kjørte hadde seter som gjorde at man nesten lå når man satt på. Uansett - vi kommer oss frem, og på veien får vi sett litt av hvert:
 |
| Hvor mange indere går det i en lastebil? |
