Dag 1 starter med introduksjonsmøte, kultur og sånn

Startet med signering av 10 sider med husregler og regler for programmet , og flere blir det ettersom noen tydeligvis ikke klarer å oppføre seg). Jeg blir målløs av at noen frivillige på barneskole og barnehage har tent seg en sigg foran barna istedenfor å vente til man ikke står foran andre (og barna her ser virkelig opp til oss frivillige. Signerte også på Child protection policy, at alle barn har like rettigheter og at alle her (frivillige som lokalbefolkningen) er ansvarlige for å beskytte barn. 

Mye nyttig og spennende og morsom info, noe utfordrende når guiden uttaler «f» og «v» som «p» og «sh» som «s» (jeg synes det hørtes ut som han sa noe helt annet alle gangene han sa ordet «finish»). Uansett - Jeg liker evakueringsplan ved jordskjelv på natta: «kom deg ut av køyesenga og ut på en åpen plass, vent på skjelv nummer 2, og gå og legg deg igjen hvis ikke noe har falt sammen». Fikk også førstehjelpstips om å heve beina ved besvimelse, ikke noe ABC-førstehjelp her i landet. I tillegg har de fokus på frivilliges mental helse.

 

Andre kulturelle ting jeg lærte:

- Hindu er hovedreligion (men de spiser ku her i motsetning til i India). Også mange muslimer her, men alle følger Bali sine tradisjoner og feiringer, basert på balinesisk kalender, igjen basert på hinduismens tidsregninger. Prøvde å lese meg opp på balinesisk kalender, men skjønte lite utover at den ene av dem består av 210 dager (det er visstnok to kalendere!).

- smil mye og til alle, og kle deg anstendig 

-alltid bruk høyre hånd når du skal gi noen noe eller ta i mot noe. venstre hånd brukes kombinert med vann etter dobesøkene istedenfor dopapir. Ikke alle bruker dopapir - brukes ikke i små landsbyer der det er vanskelig å få tak i, samt av eldre generasjoner før dopapiret kom

-si unnskyld når du går forbi folk som sitter på gaten (fordi man da går forbi på et høyere nivå)

-ikke lov å klemme/kysse offentlig 

-Man sitter ofte på gulvet/bakken fordi det er lettest når man skal snakke

- Et hjem består av følgende hus:

1) Nord-bygning for pensjonistene (fordi nord er på toppen, og de eldste anses som familiens overhode)

2) Vest-bygning for de yngste, samt en terrasse der de eldste veileder de yngre i livsspørsmål 

3) sør-bygning for kjøkken

4) sør-øst-bygning er ris-hus til blant annet tørking av ris (alle familier har en risåker)

5) øst-bygning er et tempel, brukes for seremonier (daglige, fødsel, dåp, bryllup, begravelse)

6) hovedhus til de voksne

Videre snakket vi leeeeenge om alle seremoniene/feiringene, og det er jammen en seremoni for alt. 

1) Hver morgen lages ekstra mat som legges rundt i huset, fordi Gud er overalt (hvis jeg skulle stått opp 1 time tidligere for dette, hadde det grunnet tidspress mest sannsynligå kun blitt mat til Gud og ikke meg. I tillegg er jeg ikke frokostmenneske, i motsetning til Gud).

2) Hver ettermiddag pyntes det med 25-50 blomster som settes rundt, for å takke Gud for dagen. Jo mer blomstene lukter, jo bedre er det. Man kan også ofre middagsmat og røkelse (da stiger ofringen (røyk) opp til Gud. De tåler en spøk om at det ofres til Gud når man tar seg en sigg (jeg var litt usikker på om jeg turte å tøyse med det)

3) Ved fullmåne og nymåne bringes frukt til tempelet (til Gud) ved å bære det på hodet. Jeg tenkte umiddelbart på at vi skal i tempelet fredag, og håper ikke vi må bære på hodet. Isåfall blir det ikke mye på Gud fra meg. Haha.

4) 6 mnd-seremoni, som tar 10 dager, i forbindelse med at de tror at det for lenge siden var krig mellom godt og ondt, og de feirer at det gode vant.

5) nyttårsfeiring, som feires i mars kalles også «Silent day». Alt er stengt, inkludert flyplassen, ingen får lov å være ute. Ikke lov å røyke, fordi det ikke er bra med den røyken for naturen. Guiden kjøpte ikke argumentet om at man ofrer en sigg for Gud hvis man tar en røyk den dagen. Man skal tenke over hva man gjør bra og ikke så bra samt være sammen med familien. 

6) dagen før nyttårsfeiring innebærer at man vasker huset for å vaske ut ondene.

De er utrolig hjelpsomme her. Sitter hele dagen tilgjengelig utenfor vaktrommet, tilbyr å kjøre oss gratis til Ubud, og hjelper til meg å organisere utflukter og reiser (vi har fri på ettermiddager og i helgene).

Flokken min

Har funnet ut litt mer om opplegget her. Organisasjonen Green Lion driver ulike frivillig-prosjekter på Bali, der man binder seg til en uke av gangen. I stedet for prosjektuke kan man velge introduksjonsuke som en av ukene. Jeg har altså valgt først introduksjonsuke, som foregår her ved stedet Ubud, og så 1 uke som frivillig med skilpadder på et annet sted, Nusa Penida. Jeg tenkte jeg får se mer av Bali hvis jeg flytter på meg. 

Huset vi bor i er over to etasjer. Vaktrom og aktivitetsstue nede, 6 mannsrom med køyesenger av bambus (tror du de knirker? JA!), bad og dusjer oppe. I nabobygget er det kjøkken og spiseområde samt gressplen. Det serveres tre måltider daglig, i tillegg er det kjøleskap her. 500 meter unna er det mini-marked, ytterligere 500 meter til et litt større mini-marked, og 15 minutter med bil inn til Ubud sentrum. 500 meter unna er også et svømmebasseng som vi kan bruke fritt. 

 

Her er video-omvisninger for de som vil se: 

I august og juli (høysesong) er det fylt opp på alle prosjektene (30 personer her av gangen). Nå er det lavsesong, og ikke alle prosjektene er fylt opp. Vi er 8 stk denne uka her, alle reiser alene. Tre fra tyskland, en fra Østerrike, en fra Kina, en fra USA og en fra Canada. Alle jenter 18-33 år. Noen er her for flere uker og jobber for ulike prosjekt, andre er flere uker på samme prosjekt. En bor på enerom (i et annet bygg), vi andre syv er fordelt på to rom. Jeg synes det er koseligere å bo med noen, samtidig som at jeg roter litt mindre.

På reisefot i 26 timer

Etappe 1 av 3: Avreise 1030 hjemmefra, avgang 1330 fra Gardermoen med Thai Airways til Thailand (Bangkok). Alt gikk etter planen fram til den berusede passasjeren ved ombordstigning forsinket flyavgangen ved å nekte å la kabinansatte oppbevare tre poser alkohol fra TaxFree under flyreisen. Han klarte til og med å argumentere med at de solgte alkohol ombord på flyet, og da svarte de med: "men da kan vi nekte å servere de vi ikke synes trenger alkohol". Herlig! Jeg skjønte aldri problemet med å gi det fra seg, når han sa han ikke skulle drikke det under flygningen. Han nektet å flytte seg, så vi bak fikk gå ombord, men fikk raskt hjelp til å ta et skritt til siden, så vi som var edru kunne finne plassen vår. Jeg aner ikke om han kom med på dette gigaflyet (74 meter langt, 61 meter bredt, veier 155 700 kg., plass til 348 passasjerer). Se på han som står under flyet, som ser ut som en liten smurf!

11 timer gikk fortere enn jeg trodde, selv om jeg kun klarte å sove 30 minutter. Ved siden av meg satt en norsk, godt voksen mann som fikk vist mange (rare) sider ved seg selv. Før avreise protesterte han også litt da han fikk beskjed om å gi fra seg den medbrakte spriten sin. Under take off sang han høyt og tydelig til sanger om Gud og Jesus og sånn (jeg kjente faktisk igjen noen av sangene fra min tid i TenSing!) Da setebelte-skiltet slukket, brukte han tildelt pledd og pute som "padding" for knærne sine mot setet foran, og han hadde et stort forklaringsbehov overfor de ansatte. De to "høydepunktene" kommer her:

1) Begrunnelse for hvorfor han brukte bordet til (det ubrukte) midtsetet isteden for sitt eget: han hadde for stor mage og fikk ikke brettet sitt ordentlig ut. Han forklarte både verbalt og visuelt hver gang det var servering (hvorfor gadd hun kabinansatte å spørre ham hver gang?).

2) da han oppdaget at det var pølse og omelett til frokost: Han sa han ikke kunne spise pølse, fordi hvis han spiste rødt kjøtt begynte han å blø i magen (han snakket også fritt om en del operasjoner og medisiner relatert til dette). Han spurte kabinpersonale om han kunne få noe annet, og forklarte også hvorfor han ikke hadde fått til å forhåndsbestille dette (han fortsatte forklaringen selv om den kabinansatte hadde gått). Han fikk vegetar, og snakket mye om bekymring rundt disse pølsene. Jeg så på ingrediensene og prøvde å trøste han med at det var kyllingpølser (og hadde gått fint). Men istedenfor å spise det han hadde fått, kontaktet han personale for å si at han kunne spise frokosten likevel, og så fikk han seg jammen en ekstra frokostporsjon (bortsett fra smør til porsjon nr. 2, noe han tydeligvis savnet så mye at han måtte nevne det for hver bit han tok av rundstykket). 

Mer om ham kommer straks. For min del tror jeg at jeg trykka på alt som kan trykkes på på skjermen foran oss. Så en film, fulgte flyreisen, studerte Bahasa (indonesisk) og gjorde flyselskapets anbefalte øvelser og triks for lange flyreiser. 

Reisen til Bangkok tok 10 timer istedenfor 11 (jeg la merke til at piloten dro på til 1000 km i timen), men det viste seg at det ble positivt for meg med en ekstra time mellomlanding i Bangkok. Så hva gjør man i 3 timer? Svaret er: prøver å finne gaten for neste avgang. 

Tilbake til han fyren ved siden av meg på flyet. Mot slutten av flyturen prøvde jeg å lede samtalen inn på noe annet enn at han ikke fikk ekstra smør til rundstykket sitt. Det viste seg at han var til Filippinene, for å møte sin filippinske kone, for de drev en stiftelse for funksjonshemmede barn. Så han skulle også mellomlande, og tilbøy seg å slå følge til gaten. Det viste seg at vi måtte gjennom en ny sikkerhetskontroll, og jeg innså at jeg måtte styrte nesten 0.5 liter drikke istedenfor å kaste det (og ble skikkelig kvalm, så jeg angrer på at jeg ikke kastet det). Vi prøvde å få til å ta en røyk, men security sa at 3 timer ikke var nok for å komme til røykeområdet (utenfor flyplassen)! Vel, det viste seg å være langt å gå til sikkerhetskontrollen, og vanskelig å finne fram, så for å få hjelp hørte jeg gladelig på alle historiene om hans tidligere røykesluttforsøk samt problemer han hadde hatt i sikkerhetskontroll tidligere relatert til å få diabetesmedisinen sin med. Følte meg relativt hjelpeløs da vi skilte lag, for engelsk med thai-aksent over høyttaleranlegget er ikke det jeg er mest vant til. Og på de første informasjonstavlene jeg fant var det alt annet enn engelsk som sto der. Jeg fikk beskjed om gate 2A, men så kom skilt til 2A til høyre og 2A1 til venstre, og med de lange gå-avstandene skjønte jeg at konsekvensene av å gå feil kunne bli at jeg ikke rakk flyet. Men spurte sikkert 5 vakter om hjelp, så kom jeg 10 minutter før boarding. 

Etappe 2 av 3: Fire timers flyreise fra Bangkok til Denpasar (Bali) med Thai Airways. Sov i 3 timer, de trengtes! Det ble mer og mer fargerikt jo nærmere Bali vi kom. Som det ses av trackingen fikk vi, grunnet kø, noen ekstra minutter med vakker utsikt før jeg kom meg ut for å finne mannen som holdt plakaten med mitt navn (fikk flash backs til "finn Viggo"-oppgavene hvis noen husker).

Etappe 3 av 3: 2 timers kjøretur fra flyplassen til bostedet. Guiden som møtte meg hjalp meg med å kjøpe SIM-kort med masse data og å ta ut penger. Vi valgte butikken med juletre, for å komme i litt julestemning. SIM-kortet er ikke bare-bare å kjøpe, for det må registreres "både her og der", fordi SIM-kort ble visstnok brukt til å utløse bomber i på Bali i 2002. 202 mennesker døde og over 200 skadet. Etter mye venting har jeg nå i hvertfall 15 GB tilgjengelig, og har internett overalt. 

Jeg fikk sjokk da guiden anbefalte meg å ta ut 3.000.000 rupi som en startkapital (han sa ordet "MILLION"). Det er gøy med millioner altså, men jeg er opplært til å være litt forsiktig med å bruke millioner liksom. Vel, 1 norsk krone er 1536 indonesiske rupi, så her flyr 100 000-lappene. Men jeg er per nå millionær!

Siste del av siste etappe

Klokka 1930 var jeg framme på bostedet, og det blir nøyaktig 26 timer på reisefot, når klokka med 7 timers tidsforskjell til Bali er 1230 i Norge. Med 3 1/2 times søvn siste døgn kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg har helt oversikt over hva jeg signerte av papirer da jeg kom hit. Men det er heldigvis informasjonsmøte i morgen tidlig. Gleder meg til en dusj, og en hel natts søvn!

Sponset reklame førte meg til Bali

Så koselig at du vil lese på bloggen min! Ny langtur, nye blogginnlegg...  Jeg har lenge savnet å se mer av verden, og i år bestemte jeg meg for å ta siste steget og bestille. Men hvorfor Bali? Vel, her kommer forklaring, i både kortversjon og langversjon:

Kortversjon: jeg fikk mulighet til nære møter med kultur og dyr, et sted langt vekk, til en grei pris, på et passende tidspunkt, og jeg kunne være en del av en gruppe.

Langversjon: Jeg visste jeg ville lengst mulig vekk for å oppdage en annen kultur, uten å måtte betale så mye at jeg ikke har råd til ny tannbørste når jeg kommer hjem. Jeg visste at jeg mest sannsynlig måtte reise alene, og etter noe kjipe opplevelse i India ønsket jeg å tilhøre en gruppe. Jeg ønsket at høsten og førjulstiden, med tilhørende mørketid og stress, skulle føles litt kortere (ved at jeg hadde noe å glede meg til). Så - jeg googlet "gruppereiser ferie", og fant alternativer som innebar sightseeing på formiddagene, men alenetid på ettermiddagene. Alternativene var mange, blant annet Mexico, Bali, Kina, Vietnam, Israel og mange land i Afrika... mange organisasjoner og land å velge mellom, klarte ikke bestemme meg. Jeg klarte heller ikke slå meg til ro med at jeg skulle enten gå alene hver ettermiddag, eller banke på naborommet på hotellet og spørre et tilfeldig par om de ville tilbringe ettermiddagen med meg (dag etter dag være hun som alltid får være med selv om de helst vil være bare de to... haha). Beslutningsproblemer er kanskje ikke noe nytt at er en av mine svakeste sider, men det er ikke sikkert hadde ikke blitt Bali hvis jeg ikke hadde brukt såpass med tid på å bestemme meg og virkelig kjenne etter. For - en av få fordeler med sponset reklame (hvis det finnes flere enn én fordel) kommer her: Fordi jeg hadde søkt på gruppereiser til ulike land, dukket det opp sponset reklame om å jobbe frivillig i utlandet gjennom ulike organisasjoner. Etter å ha lest nettsidene til ulike organisasjoner valgte jeg å gå for noe jeg aldri har gjort før, med minst mulig krav til forberedelse og stress, og minst fare for dårlig samvittighet for å dra hjem (jeg er svak for fattigdom og vil gjerne redde verden). Så - å jobbe med dyr føltes mest riktig. Jeg ønsket også å bruke en organisasjon fra Skandinavia, og IndiGo Travel organiserer "kultur-uke" først, for å gjøre unna alt av "obligatoriske kulturelle ting" og sightseeing og sånn. Valget sto mellom skilpadder på Bali, eller pandaer i Kina. Det kjentes ut som at jeg skulle til Bali, så da ble det Bali.

Det eneste jeg ikke hadde googlet var akkurat hvor Bali var (det var faktisk et snev av impulsivitet i beslutningen til slutt), så jeg fikk litt sjokk da jeg oppdaget at Bali er nærmere Australia enn India. Men - ingen grunn til panikk. Organisasjonen sendte meg "to do"-liste (politiattest, visum, fornying av pass, vaksinasjon, pakketips osv.) Det eneste som dessverre ikke gikk i boks var reisestipend, så hvis noen vet om noen som støtter frivillig arbeid i utlandet, så si ifra.

Foreløpig vet jeg følgende:
- Mellomlander i Bangkok, så videre til Bali, hentes på flyplassen
- Skal bo på 4-6-mannsrom, 3 måltider inkludert
- 1 uke introduksjonsuke (bli-kjent-med-kulturen-uke) i byen Ubud. (https://indigotravel.se/no/reise/kulturuke-oppdag-fantastiske-ubud/)
- 1 uke som frivillig på skilpadde-reservat på øya Nusa Penida, en balinesisk øy, øst for sørspissen av Bali (https://indigotravel.se/no/reise/frivillig-arbeid-jobb-med-havskilpadder-utenfor-bali/)

 Jeg er klar for Bali 7/12-22/12!

Siste dagen

Nå sitter jeg siste dagen i Manipal på et hotell. Det er litt stress fordi jeg skal si hadet til alle sammen nå, så bloggingen blir oppdatert senere! Drar til Mumbai i morgen og kommer hjem mandag 26. mars!

Sykehusinneggelse

Det var en helt vanlig mandag. Jeg hadde hatt en solfylt helg i Goa, og jeg var klar for å fortsette praksisen. Men jeg følte meg uvel. Jeg var kvalm, hadde hodepine og feber (som jeg ikke har hatt siden jeg var liten tror jeg), og jeg var veldig svimmel. Jeg var så dårlig at jeg bestemte meg for å ta en rolig morgen med en rolig frokost for så å komme en time senere til praksis. Hele dagen gikk jeg og kjentepå flere symptomer, deriblant svimmelhet og kvalme, feber og hodepine. Jeg prøvde meg i praksis, noe som endte med at jeg besvimte på en måte som ble mistenkt som et epileptisk anfall. Jeg husker selv ingenting fra hendelsen, og husker også veldig lite fra resten av dagen. Men jeg var trygt på et sykehus med flere som hjalp til. Og jeg ble overtalt til å gå innom det som tilsvarer legevakt-bygningen. Og der ble jeg straks lagt inn for å ta tester.

Jeg ville ikke ligge på rom med 30 andre i sånne sovesaler, men det finnes avdelinger med enkeltrom, men kun en avdeling med air condition. Så valget var enkelt - avdeling N2 (etasjen over der jeg har praksis).

Pasientrettigheter på engelsk og Kannada.

Fikk aviser hver dag der noen nyheter om verdenen utenom India ikke var helt korrekt. Her er i alle fall feil bilde av prinsessen som fikk baby i Sverige:

Utsikt fra rommet - byggeplass.

Indisk sykehus mat - grøt (suppe) og mere til!

 Det er forresten ingen pasientrettighet her som sier at jeg hadde innsyn i min egen journal uten legens tillatelse. Fikk etterhvert til å se i permen, der jeg oppdaget mange feil og misforståelser.

Journalen min.

Men alt var normalt, så jeg ble skrevet ut to dager etter.

Men jeg ble ikke bedre, og derfor ble jeg lagt inn igjen, og da fant de ut at det er problemer med indre øret og balansen. Så jeg ble liggende i to uker for å bli bedre, og det ble jeg. Men likevel ser jeg frem til å få videre behandling i Norge. Takk til Norsk Luftambulanse som har ringt meg hver dag (etter at jeg meldte meg inn som medlem). Jeg skulle ha visst om dere før!

St. Mary's Island

St. Mary's Island består av fire øyer av basaltisk lava (500 meter lang og 100 meter bredt) og er den eneste av sitt slag i India. Vitenskapelige studier indikerer at lavaen stammer fra vulkansk aktivitet, da Madagaskar hang sammen med India til for ca. 100-90 millioner år tilbake. Det sies at Vasco da Gama kom innom St. Mary's Islands i 1498 på sin reise fra Portugal til India. Han kalte øya "El Padron de Santa Maria", dedikert til Moder Mary før han reiste videre (Kilde:Wikipedia).


Vi hadde tenkt på at det kunne vært kult og sett St. Mary's Island som det står skrevet om i guiding-boka vår. Vi satt og ned og spiste litt lunsj med kråker som tilskuere (som nesten kom å rappa maten ut av hendene våre), og straks kom en mann bort til oss og lurte på om vi ville bli med båten hans, en liten sightseeing båt som allerede var full. 




Men vi vasset uti vannet og hoppet ombord på 1-2-3. Det vi ikke hadde fått beskjed om var at han grisekjørte i det han brukte 20 minutter på å krysse Det Arabiske Hav i høye bølger så alle ombord ble klissvåte. Jeg fikk heldigvis snudd sekken i tide, så ikke mobil, kamera og andre ting i sekken ble vått.
Det er ingen som bor på øya, og det ingen bygninger der annet enn et par buer.

 









Noe jeg ikke har fortalt før er at det er vanlig å brenne søpla her i India (det er søppelhenting kun på sykehus, institusjoner og hoteller). Derfor lukter det stadig svidd og man kan se røyk. Jeg har flere ganger lurt på om det noen gang kommer ut av kontroll, noe det så ut som  da vi kikket oss rundt på St. Mary's Island.

Det var helt eventyrisk, og jeg måtte bare ta noen hoppebilder:

På vei hjem pakket vi sakene våre i håndklærne våre, men det viste seg at han seilte oppå bølgene hjem, noe som egentlig gikk mye fortere.

Det var en superfin solnedgang da vi gikk i land på Malpe Beach, jeg har aldri sett liknende live. 

Det er forresten noen fine fugler so jeg har funnet ut at heter Braminglente, likner på hvithodet ørn, som det kryr av i lufta over stranda.