lørdag 21. desember 2019

Bali, Bali, Bali blir’u gla’ i!!

Dett var dett!
Fikk følge av fire hunder til turens siste frokost, og også på vei til rommet for å pakke sakene.
Med ekstra god tid til flyplassen rakk jeg faktisk en times surfing med egen instruktør på en strand i byen Kuta, rett ved flyplassen.
Men nå er jeg ordentlig på vei hjemover, og befinner meg akkurat nå på flyplassen på Bali. Flyr 4 timer til Bangkok, så 5 timer mellomlanding der før 12,5 timers reise til Oslo. Lander på Gardermoen kl 07 lørdag 22/12.

Så rart at denne turen er for meg plutselig er over. Det er så mye jeg har opplevd, sett, hørt, luktet, smakt, kjent på og taklet. Har ihvertfall ikke skjønt at det er jul!

Jeg kommer til å savne blant annet:
- varmen
- strendene
- skilpaddene
- de snille ansatte
- solnedgangene
- lyn-show
- ferskpresset juice
- koraller
- å være «millionær»

Men er det noen ting som blir bra med å komme hjem er det blant annet:
- få unnagjort nye 24 timer på reisefot
- springvann
- kaffe uten sukker
- levelige innetemperaturer
- myke steder å sitte, altså ikke stoler av betong, plast eller tre (det viktigste jeg pakket med var sitteunderlag!)
- tilgang til å vaske hendene sine ofte
- sove uten å ha sand i senga, øynene, øra, trusa, OVERALT!
- sove uten firfisler på rommet
- slippe gnagsår av slippers
- julegaver!

Så - for å oppsummere turen har jeg valgt disse bildene:
 

 

 

 


 

 
Hyggelig at du har fulgt bloggen min! Det er jo bare en brøkdel av bilder og videoer, så si fra hvis du vil se mer - jeg viser gjerne fram! Og takk for alle hilsener! Og ikke minst:

fredag 20. desember 2019

Morsomheter og tankekors

Det har jammen vært mye å ta bilde av på denne turen utenom hva jeg har drevet med. Noen bilder ble tatt fordi det er morsomt, mens andre ting ga meg litt å tenke på. 

Morsomheter:
- Kaffe mocca betyr ikke kaffe + kakao som hjemme. Men det betyr i tillegg 50% ingefær. Kjøpte bare kaffe mocca én gang.
- «uten chili» betyr tydeligvis «med ekstra mye pepper istedenfor». 
- de har sukker i nesten absolutt alt her nede. Skal man ha juice må man si «uten sukker» 10 ganger først, og så har jeg lært at jeg også må presisere «uten salt istedenfor sukker». De drikker og spiser lite uten å ha noen form for sukker- eller kryddertilsetning. 
- det kryr av skilt med artige utsagn her. Her er to eksempler: 
 
- turen til Gili Air fikk meg også til å le. Hva sier du til en drink i baren? Eller litt LSD? (Jeg MÅTTE bare se hva som sto på LSD-skiltet, selv om det var motsatt retning av dit vi skulle). 
 
- det et mye rar mat her nede. Hva med en mais-is, som en annen frivillig prøvde seg på (smakte visst bare melk). Eller hva med burger (endelig fant jeg burger!!!) med «brown bread»? Det Serbia som samt smaker så godt som svart svidd brød. Haha
 
- det har kommet fram flere og flere juletrær av ulik art og mer og mer fargerikt. Dette til tross for at store deler av befolkningen er hinduer og ikke feirer jul. 


Til ettertanke:
- litt usikker på om denne tilhører «morsomheter» eller «ettertanke», men ihvertfall så betyr nazikorset «hellig» her nede. Ingen jeg har truffet av lokalbefolkningen eller guider har hørt om «nazi» og 2.verdenskrig, før jeg, en tysker og en amerikaner forklarte litt grunnleggende historie for koordinatorene våre. Selv om det ikke betyr noe her ingenting her nede, så synes jeg liksom skiltene blir litt brutale: 
- Barna her har helt andre krav til leker og dyre ting enn mange hjemme i Norge. Denne jenta har endelig fått seg huske (det vil si en papplate som ligger oppå et tau!). Litt bortenfor sto to unger og lekte med det de eide av leker. De lo og tøysa. Og jeg tror det ble noen sandkaker og liksom-mat ut av det.  


Jeg har brukt mye av kveldene på turen til å være takknemlig for det jeg har. Jeg er veldig fornøyd med julekalender fra mamma, samt st jeg har vannklosett det jeg har bodd samt hjemme i Norge!
 
Jeg er veldig svak for fattige folk og dyr som ikke har det bra. Jeg prøver å trøste meg med «at de er vant til det», som lokalbefolkningen alltid svarer når jeg uttrykker bekymring. Her er en av flere haner som står i slike bur.

Og sist men ikke minst har jeg gjort mitt beste for å ta vare på løshundene som holder til ved kafeen der oss frivillige spiser. Jeg prøvde meg på å lage en hundeskål ved å lage en skål med plastpose, men den ble fjernet. Så da fant jeg to halve kokosnøtter på stranden som jeg vasket, og så kjøpte jeg flaskevann som jeg fylte på. Det ble hunde-drikke-kø! Og litt omsorg får de også. Jeg er ikke veldig keen på å kose så voldsomt med dem (de klør seg VELDIG mye, så jeg mistenker lopper osv). Men jeg og en hvit hund har det helt perfekt sammen. den vil bare ligge inntil, og ikke koses med.

torsdag 19. desember 2019

Utflukt til dinosaurstrand

Jeg og 3 andre frivillige dro på halvdagstur på øya her. Vi dro blant annet til to strender. Det var en opplevelse i seg selv å sitte på:
Den ene kalles «broken beach», og består av 50-200 meter høye klipper i sirkel (med unntak av buen), og er ca 100 meter i diameter.
 Videre dro vi til et kult sted, «Kilingking beach». Området rundt denne stranda er visstnok formet som dinosauren tyrannosaurus rex.
 
Jeg var den eneste av oss som gikk 150 høydemeter ned.

Jeg gikk først feil, for jeg så ikke at veien ned til strands tok av til høyre, så jeg sto lenge midt utpå ryggen og lurte på åssen folk kom seg helskinnet ned til stranda. Her snudde jeg!

Jeg konkluderte med at det var for varmt til at jeg skulle skjønne det, men da jeg gikk opp igjen fant jeg veien, gitt. Opptil 80 graders helling med hjemmesnekra bambus-rekkverk.
 
Altfor skumle bølger og strøm til at jeg kunne bade skikkelig, men jeg duppet meg (det merka jeg ikke noe til da jeg var på toppen igjen). Da svetta jeg til og med fra øyekrok, munnvik og knehasen. Kjøpte en flaske vann som jeg helte over hodet.

Jeg ble så inspirert av de andre som hadde skrevet i sanda. Men jeg var så varm at jeg ikke orket å skrive navnet mitt, men kun initialene mine: «God jul fra TDK». Synes ihvertfall det var bedre jobba enn de som hadde skrevet «Luleå». Haha.


Skilpadde-julevask

Har renset skilpaddetanken flere ganger, og jeg er evig takknemlig for at de er i skyggen. Den minste tanken er 4000 liter (2 meter x 2 meter x 1 meter), og da tar det ca 1 1/2 time å:
Fylle vann fra tank i en bøtte
Putte skilpadden oppi bøtta for mating og pussing
Skrubbe korallene for alger
Skrubbe vegg og bunn i tanken for alger
Tømme ut vannet
Deretter mates skilpadden i bøtta, så pusses den, og legges tilbake når vannet (som pumpes fra sjøen) er fylt opp i tanken (tar ca 30 min). Hvis det er strømbrudd, så puttes skilpaddene opp i en annen tank. Siden nettet er dårlig, blir det bilder istedenfor video.



Før skilpaddene slippes fri i havet må de gjennom en styrketest. De må blant annet vise at de kan fange en krabbe raskere enn en annen skilpadde, og de må veie og måle et visst nivå. De slippes fri på en strand i nærheten der det ikke er turister, for da kommer de tilbake for å legge egg. Så fraktes eggene til reservatet.

onsdag 18. desember 2019

Været og datatrafikk

Været et omtrent sånn her: 25 grader på natta, 30-35 grader på i skyggen på dagen. Første uka sol fram til 1530, overskyet resten av dagen. Hørte torden daglig, så lyn i det fjerne, og prøvde å få til video, men det et så dårlig Internett nå at jeg ikke får lastet opp video. Som man ser på bildet lyser det opp ganske bra.



Det er dårlig internett på dager med dårlig vær. Jeg har 15 GB inkludert datatrafikk på det indonesiske sim-kortet, og mobildata er noe raskere enn Wi-Fi. Derfor er jeg kun å treffe på messenger/Facebook, og ikke ved å ringe meg.

Tilbake til været: Andre uka er det hakket varmere, vi har passert 40-tallet, til mine beins store fortvilelse (hvor ble det av regnet som var spådd nå i den egentlige regntiden?). Jeg har hovnet opp i anklene, men det har funket å elevere beina samt sove med kompresjonsstrømper (hvorfor må vaskedama konfiskere de 4 ekstra putene jeg har beina på, så jeg stadig må spørre etter nye?). Jeg har også gått litt med kompresjonsstrømpene på (kun der vi bor!), men det ser litt rart ut. Haha. Uansett, det blir et fantastisk og magisk lys på kveldene (solnedgang +skyer+sand)!
 

Skilpaddene mot krabbene 1-1

Det er ca 20 tanker her, og det er 1-2 skilpadder per tank. I tillegg er det en mini-strand, der det ligger egg. Når noen finner egg på strendene, leveres de ofte til reservatet hvor de graves ned en halv meter.
De bruker tre dager på å komme seg opp til overflaten av sanda. Som tidligere skrevet, så blir mange små-skilpadder tatt av fugl og krabber når de går sine første skritt fra stranda til havet. En skilpadde går i 8 km i timen, og de har innebygd kart og kompass. Dette gjør at de til enhver tid vet hvor de er i havet. Når de igjen skal legge egg, vender de nesten alltid tilbake til stranda de selv ble født. Fascinerende!

Noe annet fascinerende er at skilpaddene liksom tar igjen mot krabbene når de blir store, for da spiser de krabbene. Vi slang oppi noen krabber og så hva som skjedde. Her er film av en kjappis, og en treiging:



tirsdag 17. desember 2019

Trafikk

Vi har ikke lov å leie moped eller bil som frivillige. Jeg skjønner hvorfor. Det kjøres svinfort her, og det er trangt om plassen blant biler, busser, mopeder med to eller flere personer, overlessede kjøretøy (enten varer eller folk), syklister, gående som balanserer varer på hodet sitt. Og det er mulig det er en aldersgrense for førerkort, men det er også barn som kjører mopeder.




 

Utrolig hva du får med deg på en moped, f.eks. altfor mye varer, eller en serveringsfat klart til å sette på bordet.

 
  

Det skjer også at det er bønn i veien, men heldigvis finnes det selvutnevnte folk som dirigerer trafikken... 




Trafikkork: