Jeg og Beret var på en forestilling med York College musikkteaterskole, 1. og 2. år. Gikk tur forbi teateret i forgårs, og da planla vi å gå. De fremførte et utdrag fra mange musikaler, som de kalte "I Love Musicals". Ganske dristig navn som skaper forventninger, i hvert fall hos meg...
|
1. akt... mest tragisk. | |
|
|
2. akt... tok seg opp. |
Var tidlig ute, kjøpte billett (£6) og en sjokolade (sjokolade med supergrønt mintfyll). Satt oss ned og var klare for første nummer, "Luck be a lady tonight" (kom ikke med på bildet). Skjønte allerede da at dette ikke kunne være Norges svar på Bårdar. Og mer trengs ikke å si om første akt i alle fall. Det var rett og slett tragisk, men morsomt. Var utrolig mange å le av, som ikke hadde noe å gjøre på scenen. Flere som ikke kunne sangene, dansen, og det var spett og tynt... Alt sammen... blant annet 14 refreng på "All That Jazz", et nummer som ikke skal fremføres halvveis. For et elendig band, som på ingen måte hjalp skuespillerne å finne de rette tonene. Det er jo ikke lett å finne en tone å komme inn på, når bandet ikke har stemt instrumentene en gang. Prøvde å se rundt oss i salen, og det så ut som at det var mest foreldre. Best at det ikke var flere som fikk med seg forestillingen.
Da det var pause, måtte jeg bare sitte i ro å finne ut om jeg virkelig hadde vært på denne .... forestillingen. Finner ikke ord som kan beskrive det jeg hadde hørt... interessant, håpløst, elendig, morsomt, forferdelig, falsk, opplevelsesfattig, opprevelsesrikt. 2. akt gikk i gang, og det var heldigvis noen bedre numre. Prøvde å trenge vekk følelsene jeg hadde etter 1. akt og få et nytt inntrykk av forestillingen. Satt med et ganske bra inntrykk da "If I Can't Love Her" fra "Skjønnheten og Udyret" ble fremført. Det tror jeg er det stusseligste jeg har hørt på lenge. Altfor mørkt for han som sang, og da han skulle strekke armene ut etter usynlige stjerner fordi han elsker Skjønnheten sånn, klarte ikke jeg å holde meg. Jeg måtte bare fnise, og Beret satt selv med nesa ganske langt nedi programmet. Sangen modulerte og modulerte, og det ble mer og mer falsk. Satt faktisk fast tyggisen i halsen, så jeg fikk skikkelig hosteanfall. Det er forferdelig, men det var sangen også! Og bandet - hjelp! Var glad da det var ferdig, og var en opplevelse rikere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar