For en natt! Ble vekket kl. 04 av at det braste inn en haug med folk i leiligheten. Masse bråk og prating utenfor rommet mitt, så jeg lukket opp døra for å be dem være stille. Der sto en av de jeg bor med å sa han hadde så vondt i brystet at han nesten ikke fikk puste. Da jeg sa at han måtte ringe sykehus sa han at han hadde gjort det og spurt om han kunne komme klokka 10 i dag tidlig, men de ville ikke ta ham imot. Man spør vel ikke legevakten på et sykehus om en time dagen etter? Kanskje han bare trodde han hadde gjort det? Han var så sykt full, så ikke vet jeg. De roet seg ikke, men jeg prøvde å sovne igjen. Klokka var 04.15. Det banket på døra mi flere ganger, og jeg ignorerte det. Våknet hvert kvarter, og kl. 06 hadde det vært så bråkete så lenge, så jeg åpnet for å be dem være stille. Da løp de og gjemte seg innpå andres rom. Tullinger! Drittunger! Jeg er så sykt irritert nå! Hvor respektløs går det an å bli liksom?
Var et under at jeg kom meg opp i dag. Er så trøtt og sliten. Sa fra til de andre norske at jeg skulle prøve å ikke være sutrete, men de sa at de forsto meg fullt og helt. Snakket med noen engelske i klassen om bosituasjonen. Hun ene klikket omgående og ble med meg til resepsjonen etter skolen. Fikk et møte med en ansvarlig for bostedene til studentene. Jeg sa at jeg hadde vært misfornøyd siden jeg startet og at det har vært festing, røyking inne, bråk og diverse helt siden jeg kom. Viste henne også bildene fra bloggen om hvordan det ser ut inne, med rot, matrester og plakater av halvnakne damer på veggene. Spurte også om jeg kunne få noe form for avslag for at jeg har vært så misfornøyd. Var veldig tydelig på at jeg hadde bestemt meg for å flytte ut i dag uansett. I værste fall var jeg forberedt å bo på hotell til noe annet ordnes. Beret sa jeg kunne sove hos henne, men er det sånn det skal være? Jeg har jo blitt lovet et rom hos Melissa. Forklarte at jeg ikke klarer å gjøre skolearbeid, fordi jeg ikke har overskudd til noe som helst. Jeg gleder meg bare så sykt til å sove, for hjernen min er helt ute å kjøre. Hjernen min har mer enn nok med å holde seg våken når jeg har sovet 2 ordentlige netter siden jeg kom. Høres ut som alt er negativt her, men det er det ikke. Det er bare det at det er bosituasjonen som tar så sykt mye energi. Og når jeg ikke får sove blir jeg negativ i tankegangen, og når jeg ikke får sove over en så lang periode blir jeg bekymret for hva som kan skje. Jeg vet jo at det er farlig å ikke få sove.
Dama jeg var i møte med sa at det hadde tatt lang tid fordi jeg ønsket et spesifikt rom, rommet i Melissas leilighet. Og noe avslag var ikke aktuelt fordi jeg ikke hadde meldt ifra før nå om at jeg ikke trivdes. Hva? Det har jeg jo! Meldte jo ifra til Anne ved første møte. Og jeg har ikke fått noe beskjed om hvor jeg kan ringe. Ble da opplyst om at det finnes et security-nummer man kan ringe, og da kommer det vakter omgående. Nummeret kan ringes til alle døgnets tider, og det hadde jeg selvfølgelig benyttet meg av hvis jeg hadde visst om det. Fikk en beklagelse tilbake, og hun skulle se på hva hun kunne gjøre med et eventuelt avslag. Forsto også at jeg hadde gjort det jeg kunne ved å oppdatere Anne på hvor misfornøyd jeg har vært med bosituasjonen.
Fikk beskjed om at nøklene til rommet i Melissas leilighet ikke var levert inn, så der kunne jeg ikke flytte inn i dag. Derimot var det et annet rom i en annen blokk på campus som var ledig, så jeg kunne få sove der i natt. Ville gjerne se rommet først... man vet aldri hva man kommer til. Det som møtte meg var en hyggelig jente som bodde der med 3 andre jenter, en strøken leilighet, liste med vaskerutiner og grønnsåpelukt. Rommet var fantastisk, og jeg takket omgående ja til å sove der. Fikk beskjed om at det muligens flytter en annen student inn her om ikke så lenge, så dette var bare en midlertidig løsning så jeg skulle få sove. Greit nok. Men lurer på hvorfor hun nye ikke kan flytte inn hos Melissa nå når jeg er fornøyd med rommet og leiligheten her.
Da jeg ankom leiligheten første dag tenkte jeg at det kanskje ville ordne seg. Og jeg synes jeg har vært ganske tålmodig, tolerant og grei. Men jeg får bare stygge blikk og kommentarer på at jeg er mye på rommet. Men jeg vil jo ikke spille X-box, den eneste aktiviteten som foregår i stua. Nei, vettu hva. "Bare gi meg et rom, for jeg må sove nå", sa jeg til dama på møtet i dag.
Og rommet sitter jeg på nå. Så får jeg nærmere beskjed om hva som skjer i morgen... forhåpentligvis. Jeg gleder meg til å sove. Er nok den som bråker mest i leiligheten her nå, når jeg taster på tastaturet. Det sier litt om det lave eller ikke tilstedeværende støynivået her. GOD NATT!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar