lørdag 24. mars 2012

Siste dagen

Nå sitter jeg siste dagen i Manipal på et hotell. Det er litt stress fordi jeg skal si hadet til alle sammen nå, så bloggingen blir oppdatert senere! Drar til Mumbai i morgen og kommer hjem mandag 26. mars!

Sykehusinneggelse

Det var en helt vanlig mandag. Jeg hadde hatt en solfylt helg i Goa, og jeg var klar for å fortsette praksisen. Men jeg følte meg uvel. Jeg var kvalm, hadde hodepine og feber (som jeg ikke har hatt siden jeg var liten tror jeg), og jeg var veldig svimmel. Jeg var så dårlig at jeg bestemte meg for å ta en rolig morgen med en rolig frokost for så å komme en time senere til praksis. Hele dagen gikk jeg og kjentepå flere symptomer, deriblant svimmelhet og kvalme, feber og hodepine. Jeg prøvde meg i praksis, noe som endte med at jeg besvimte på en måte som ble mistenkt som et epileptisk anfall. Jeg husker selv ingenting fra hendelsen, og husker også veldig lite fra resten av dagen. Men jeg var trygt på et sykehus med flere som hjalp til. Og jeg ble overtalt til å gå innom det som tilsvarer legevakt-bygningen. Og der ble jeg straks lagt inn for å ta tester.

Jeg ville ikke ligge på rom med 30 andre i sånne sovesaler, men det finnes avdelinger med enkeltrom, men kun en avdeling med air condition. Så valget var enkelt - avdeling N2 (etasjen over der jeg har praksis).



Pasientrettigheter på engelsk og Kannada.

Fikk aviser hver dag der noen nyheter om verdenen utenom India ikke var helt korrekt. Her er i alle fall feil bilde av prinsessen som fikk baby i Sverige:


Utsikt fra rommet - byggeplass.


Indisk sykehus mat - grøt (suppe) og mere til!
 Det er forresten ingen pasientrettighet her som sier at jeg hadde innsyn i min egen journal uten legens tillatelse. Fikk etterhvert til å se i permen, der jeg oppdaget mange feil og misforståelser.
Journalen min.

Men alt var normalt, så jeg ble skrevet ut to dager etter.

Men jeg ble ikke bedre, og derfor ble jeg lagt inn igjen, og da fant de ut at det er problemer med indre øret og balansen. Så jeg ble liggende i to uker for å bli bedre, og det ble jeg. Men likevel ser jeg frem til å få videre behandling i Norge. Takk til Norsk Luftambulanse som har ringt meg hver dag (etter at jeg meldte meg inn som medlem). Jeg skulle ha visst om dere før!

tirsdag 20. mars 2012

St. Mary's Island

St. Mary's Island består av fire øyer av basaltisk lava (500 meter lang og 100 meter bredt) og er den eneste av sitt slag i India. Vitenskapelige studier indikerer at lavaen stammer fra vulkansk aktivitet, da Madagaskar hang sammen med India til for ca. 100-90 millioner år tilbake. Det sies at Vasco da Gama kom innom St. Mary's Islands i 1498 på sin reise fra Portugal til India. Han kalte øya "El Padron de Santa Maria", dedikert til Moder Mary før han reiste videre (Kilde:Wikipedia).


Vi hadde tenkt på at det kunne vært kult og sett St. Mary's Island som det står skrevet om i guiding-boka vår. Vi satt og ned og spiste litt lunsj med kråker som tilskuere (som nesten kom å rappa maten ut av hendene våre), og straks kom en mann bort til oss og lurte på om vi ville bli med båten hans, en liten sightseeing båt som allerede var full. 




Men vi vasset uti vannet og hoppet ombord på 1-2-3. Det vi ikke hadde fått beskjed om var at han grisekjørte i det han brukte 20 minutter på å krysse Det Arabiske Hav i høye bølger så alle ombord ble klissvåte. Jeg fikk heldigvis snudd sekken i tide, så ikke mobil, kamera og andre ting i sekken ble vått.
Det er ingen som bor på øya, og det ingen bygninger der annet enn et par buer.











 









Noe jeg ikke har fortalt før er at det er vanlig å brenne søpla her i India (det er søppelhenting kun på sykehus, institusjoner og hoteller). Derfor lukter det stadig svidd og man kan se røyk. Jeg har flere ganger lurt på om det noen gang kommer ut av kontroll, noe det så ut som  da vi kikket oss rundt på St. Mary's Island.

video

Det var helt eventyrisk, og jeg måtte bare ta noen hoppebilder:

På vei hjem pakket vi sakene våre i håndklærne våre, men det viste seg at han seilte oppå bølgene hjem, noe som egentlig gikk mye fortere.

Det var en superfin solnedgang da vi gikk i land på Malpe Beach, jeg har aldri sett liknende live. 


Det er forresten noen fine fugler so jeg har funnet ut at heter Braminglente, likner på hvithodet ørn, som det kryr av i lufta over stranda.  

lørdag 25. februar 2012

Goa3

Etter en ganske tøff uke bestemte vi oss for nok en gang å dra til Goa. Vi tok toget også denne gangen, da det var mye behageligere enn buss. Denne gangen fikk vi A/C begge veier også - heldigvis!

Vi bodde på hotell Palasete Rodrigues, i Anjuna rett ved hotell Annapurna (som vi bodde på sist). Ganske fornøyd med hotellet, og jeg synes det var et hyggelig uteområde.

Rommene hadde også personlighet. Det var ca 15 rom, alle innredet etter hvert sitt land/område (Fransk stil, Goa-stil, kinesisk stil, amerikansk stil osv.). Vi bodde på rommet innredet etter kinesisk stil.

Rommet så fint ut, men det var mye dårlig med dette hotellet. Maur samt en død firfisle i lampa på badet var vel det som "tok kaka".


Ellers var det litt biller på rommet, ikke mulig å lukke vinduene ordentlig samt at air-condition var dårlig. Så det hjalp lite for min del at hotellet så bra ut og hadde personlighet. For meg er det viktig at det er rent. Men servicen var slik den skal være, bortsett fra at de brukt en del tid på å sjekke oss inn. Jaja... var ikke så veldig dyrt akkurat, så det får gå for ett besøk. Forresten var det morsomt at han ene ansatte hadde en venn fra Norge, så han spilte sanger av Postgirobygget på anlegget.

Lørdag var vi tilbake på stranden der vi var aller første gang, Asvem. Deilig og rolig, og jaggu kjente de meg ikke igjen fra sist gang. De gutta som jobber på stranda har en kjempehukommelse. Når man forlater stranden, betaler man for alt man har kjøpt i løpet av en hel dag. Og de husker alt du har spist eller drukket! For første gang smakte jeg også på kokosnøtt - smakte jord, og var ikke særlig godt. Kjøpte ei nøtt som det gikk an å både drikke saften av samt at det gikk an å spise kjøttet. Hun dama gikk med en kurv med frukt på hodet, og jeg skjønner ikke hvordan hun får til å bære så tungt på hodet.

Jeg må også si at jeg synes det er litt koselig med de løshundene som kommer og legger seg ved siden av senga de eller under senga uten å mase. De er ganske morsomme også, og det er morsomt å observere hvordan flere hunder strømmer til når én av dem bjeffer. Og så går de og bader litt sammen før de igjen går hvert til sitt. Jeg tilbød den ene hunden rent vann fra flasken min, og lagde en skål ved å stappe en plastpose ned i sanda! Og vannet smakte visst...



På kvelden var vi igjen på markedet, Saturday Night Market. Jeg fikk jaggu brukt denne kvelden også på shopping. Marked er jo ganske gøy, særlig det å prute synes jeg er morsomt! Dagens bestepris må være et fint skjerf i bomull til 5 NOK.

På søndagen gjorde Tuva sitt, og derfor dro jeg alene på stranden Asvem og så til Mosvem, en annen strand. Denne stranda er kjent for at skilpadder legger egg der. Det er mange mennesker som jobber med å legge tilrette for dette, og derfor er stranden veldig ren og ryddig.

Etter to deilige dager på stranden bar det "hjem" igjen til Manipal. Litt deilig å komme hjem også.

fredag 10. februar 2012

Goa2

Nå har det vært en liten pause her på bloggen grunnet det ene og det andre. Men jeg kan begynne der jeg sluttet...

Ja, så dro vi til Goa for andre gang. Deilig å kunne være trygg på stranden i bikini. Fikset oss togbilletter denne gangen. Air condition på turen til Goa, men uten air conditionhjem igjen. Var egentlig bedre enn forventet, da man ser diverse bilder av stappfulle tog og busser. Men det var små lugarer med gardiner istedenfor dører. Vi hadde klasse 2 AC som innebærer å dele en lugar med 2 x2 senger (liksom 2 køyesenger). Og den delte vi med en gammel dame som snakket litt engelsk og kunne fortelle om hva vi så på veien, samt lære meg litt mer kannada.
Plassene våre (og hun gamle dama)

Helgen bestod av tre ting: stranda, spise og gå på marked Fikk nummeret til en taxisjåfør forrige helg som hentet oss på togstasjonen Margao og kjørte oss opp til Anjuna og hotellet.

Bodde på hotell Annapurna Vishram Dhaan, som sagt i Anjuna. Et fantastisk hotell med den mest personlige hotellservicen jeg har vært borti noen gang. Billig, enkelt, men hyggelig. Mat serveres døgnet rundt, og de synger mens de rengjør rommet. Jeg synes det er herlig. Hotellet har kun 10 rom, og med få gjester syntes jeg de klarte utmerket å få et personlig forhold til gjestene sine. De brukte ikke uniform, noe som automatisk gjorde skillet svakere mellom gjest og eier, og dermed for meg mer behagelig. Forseggjort planting og fiksing.
Direkte link via booking.com er her:

http://www.booking.com/hotel/in/annapurna-vishram-dhaam.no.html?sid=fe30a6d255b09da41e022969d67ebe15;dcid=1;checkin=2012-02-03;checkout=2012-02-05;srfid=f28321deb7c6e2a4ec353a0f0bf63ddeX1#availability_target

Vi var på Candolim Beach denne gangen. En fin strand med flere shacker (tavernaer) der man kan spise.
Stranda er kjent for sitt vakre utseende, men de siste årene kanskje aller mest grunnet det 240 meter lange strandede skipet "River Princess" som ligger 500 meter ut i vannet. I 2000 gikk det på grunn under en storm. Og siden har det jobbet folk kontinuerlig med å fjerne skipet, bit for bit - 240 tonn stål om dagen! Dette fordi skipet har borret seg 10-15 meter ned i sandbunnen. Det skrives samtidig om at det som følge av det strandede skipet lekker olje ut vannet, noe som også syntes i sanden på stranda.

Det kjipe med turen var at Tuva tok sjansen på å spise rå tomater på en shack på stranda.... og ble dårlig hele veien hjem og dagen etter. Det sto i menyen at dette vannet var sikkert å innta for turister, men det viste seg jo at det ikke var det.

Poenget er at det er tre kategorier vann her:
1. vann fra springen (urenset)
2. renset vann (som indere drikker)
3. flaskevann (som turister anbefales å holde seg til)

På lørdag kveld var vi på Saturday night marked, det samme markedet som vi var på ved sist Goa-tur. Ble kjent med to gutter som solgte sølv i en av de 1000 bodene. Og der ble vi jammen sittende nesten hele kvelden. Kjempehyggelig!

Togturen hjem er noe av det verste jeg har vært bort i. Det å ikke ha air condition på toget er en ting, men jeg hadde tilfeldigvis fått plass rett ved siden av doen. Og den er et hull rett ned på toglinjen. Sånn at når toget stopper og dodøra står åpen er det ikke akkurat roseduft som kommer sigende. Og når jeg da i tillegg har ovekøye på toget og stanken går oppover i rommet, ja, da hadde ikke nesehårene mine det særlig digg. Men hjem kom vi.

fredag 3. februar 2012

Jeg glad det er menn i buskene!

Som du nå kanskje har lest, så har jeg og Tuva vært på Malpe Beach 2 ganger før og ligget i bikini. Vi har lagt oss langt unna mengden, og denne gangen prøvde vi å legge oss ennå lenger innpå stranda for å gjøre oss så usynlige som mulig, da vi ikke liker å ligge åpenlyst i bikini og ikke vil være til sjenanse for noen hvis det er ulovlig. Vi har fått ligget i fred helt til nå...

Tre menn gikk fram og tilbake foran oss flere ganger, og tilslutt satt jeg meg opp og tok av meg solbrillene for å se hva de dreiv med. "Madam, sexy, hello", sa de. Jeg la meg ned igjen uten å respondere. Da kom de bort til oss, og vi prøvde begge så tydelig vi kunne å si at vi ville ligge i fred, at det var respektløst å holde på slik de gjorde, og at vi ville at de skulle gå. Vi begynte å dekke oss til da han fikk avslag på ønske sitt om å filme oss eller ta bilde, og da vinket han på to til som kom med et videokamera. Mens en person filmet gjorde han andre akrobatikk, helt tydelig med mål om å ha oss i bakgrunnen. Jeg kjente at jeg ikke likte dette noe særlig, men rakk ikke å tenke seå mye på det da redningen kom. Hva tror du skjedde? Du kommer aldri til å gjette det? Dette er nemlig bare sånt jeg har sett på film.







Ut av buskene tilhørende skogen bak oss stormer det mannfolk ut som slår guttegjengen som plaget oss med trestokker og greiner. Jeg hører det smeller når de piskes mot huden. Han ene ble så redd at han løp ut i sjøen (der mennesker årlig dør av de livsfarlige understrømmene). Så ble de lenge stående å prate med gjengen, jeg tror og håper at de fikk dem til å slette videoklippet. Jeg ble straks usikker på om vi skulle bli pisket på den måten hvis de kom mot oss, og jeg begynte å pakke sakene mine så jeg var klar til å løpe hvis så skulle skje. Men de kastet pinnene sine da de kom mot oss og sa: "disturbing?" "Yes, thank you", svarte vi. Så smilte de og gikk inn i buskene igjen. Dette var fiskermenn som bor i skogen og buskene på stranda, som ville beskytte oss.

En annen gutt kom også filmende bort til oss 3 minutter senere. Da vi sa at han måtte vise respekt var svaret: "Kvinne, jeg liker ikke deg. Ikke fortell meg at jeg skal vise deg respekt.".... eller noe i den duren. Da forlot vi stranda og dro hjem.

Etter å ha ringt mamma, ringte jeg den indiske veilederen vår som ringte sjefen for ergoterapi. Hadde møte med sjefen i dag, som forklarte at:
- vi ikke burde gå i bikini på den stranda (eller noen annen strand her)
- vi hele tiden gå i salwar kameez, som vi går i i praksis, også hvis vi skal vasse i vannet
-det ikke er noe sted utendørs der det lønner seg å ha på seg mindre klær enn fullt dekket her i dette samfunnet (Manipal, Udupi), som beskrives som konservativt av lærerne.
- vi må til Goa, der vi blir en i mengden for å gå trygt i shorts eller bikini.

Så derfor har vi bestemt oss for at vi drar til Goa denne helgen også.

onsdag 1. februar 2012

Goa

Jeg var ivrig på å komme meg vekk litt fra å bli stirra på, og ville gjerne være "en i mengden" da vi fant ut at vi ville dra til Goa. Det er en annen stat i India, nord for Karnataka (staten vi bor i), som er et kjent turistområde.

Vi bestilte billetter på nattbussen, en double sleeper, som skulle være en dobbeltseng slik at man kunne sove på veien til. Avreise fra Udupi 22 og fremme i Panji kl. 07.00. Vi bestilte gjennom Ganesh Travels, et selskap som la på røret når vi ringte kundeservice og ikke oversatte noen av beskjedene som ble gitt på Hindi.

Double sleeper

Den dobbeltsenga er i tillegg den verste jeg har ligget i, og det var smertefulle timer på nattbussen. Senga var en dobbel hattehylle med en madrass full av lukt og bakterier. Trang og forferdelig var det også, da verken vifta virket eller vinduet gikk an å åpne. Tuva lå innerst med pledd og sov-i-ro i ørene, mens jeg lå ytterst og passet på at vi ikke begge rulla ned på gulvet. Man kan ikke forestille seg hvordan det rister, og det var heller ikke veldig stas med de chili-ladde luftbombene som lekket ut fra passasjerer liggende med ryggen til meg fra den andre siden. Det hjelper ikke med gardiner som flagrer til alle kanter heller når bussen svinger.
video

Nei, vettu, den nattbussen skal det mye til for at jeg skal ta igjen. Og enda verre var det hjemover da vi hadde justerbare seter, men 0 beinplass.
Heldigvis kom vi oss trygt fram, og vi sjekka inn på hotellet Rio Resort, like gjerne på en suite for en natt:


"Happy Family" er sådd på plenen!

Wel(l)come. Bare å så over hvis man skriver feil. Men de tenkte ikke på at det synes likevel :)

Veien til suiten med buer med blomster og lys. Koselig!

Deretter bar det på stranda, og vi tok først taxi nedom Baga Beach. Jeg tror aldri jeg har sett så lite av sanda på en strand på grunn av altfor mange mennesker på et sted. Hvor mange indere får du plass til på en strand, liksom? Nei, vi dro videre til Asvem Beach der det var svensker, engelskmenn og andre eurepeere.

HUnden som lå under senga vår likner helt sykt på Abby, hunden jeg passer stadig vekk hjemme i Norge.

Fruktselger på stranda

På kvelden dro vi på et marked som var så stort og fullt som jeg aldri har sett før. Det gikk folk i akkurat det de ville, hvis de i det hele tatt ville gå med noe særlig med klær (for å si det sånn). Fikk i ihvert fall pruta nok for en dag (fra 10 NOK til 1 NOK for en veske er ikke så verst), og kom hjem med både bag, veske, ankellenke, elefantring, sandaler med mer. Veldig fornøyd da vi var på hotellet igjen kl. 01!


Søndag sjekket vi ut og bestilte taxi. Det viste seg at dette skulle bli vår privatsjåfør i 8 timer for 100 NOK. Han kjørte oss dit vi ville, og passet på bagasjen vår i bilen sin mens vi var ute å farta (da vi ikke orket å dra på all bagasjen etter at vi hadde shoppa). Først ble vi med på båttur for å se delfiner... se nøye!
video

men det var ikke bare delfiner å se på turen:
Huset til skuespilleren Jimmy Carter
Deretter dro vi til Spice Plantation, der vi fikk guidet runde på plantasjen for å se på alle kryddertypene de høstet derfra: chili, kardemomme, kanel, cashewnøtter, aloe vera, sitrongress, ananas osv. Og på slutten ble vi fortalt at vi skulle få se en Tarzan-ape hvis vi sto helt stille. Var ikke akkurat en ape, men det var nok til å ta pusten ut av meg:
video

Deretter red vi på elefant i parken. Det var så sykt stas. Laster opp videoen her, men bare vær oppmerksom på at elefanten (ganske tydelig hvilket kjønn det er) måtte på do i det vi skulle ta bilde mot slutten av videoen.

Derfor synes jeg ikke at bildet egner seg her, for å si det sånn. Her er noen bilder som egner seg bedre.

Turens hittil ekleste toalett

Ananas


video

Tilslutt kjørte mister Taxisjåfør oss til nattbussen hjem, og vi tok rickshaw fra Udupi kl. 04.30 mandag morge, sov et par timer og var deretter klar for ny praksisuke!