På reisefot i 26 timer

Etappe 1 av 3: Avreise 1030 hjemmefra, avgang 1330 fra Gardermoen med Thai Airways til Thailand (Bangkok). Alt gikk etter planen fram til den berusede passasjeren ved ombordstigning forsinket flyavgangen ved å nekte å la kabinansatte oppbevare tre poser alkohol fra TaxFree under flyreisen. Han klarte til og med å argumentere med at de solgte alkohol ombord på flyet, og da svarte de med: "men da kan vi nekte å servere de vi ikke synes trenger alkohol". Herlig! Jeg skjønte aldri problemet med å gi det fra seg, når han sa han ikke skulle drikke det under flygningen. Han nektet å flytte seg, så vi bak fikk gå ombord, men fikk raskt hjelp til å ta et skritt til siden, så vi som var edru kunne finne plassen vår. Jeg aner ikke om han kom med på dette gigaflyet (74 meter langt, 61 meter bredt, veier 155 700 kg., plass til 348 passasjerer). Se på han som står under flyet, som ser ut som en liten smurf!

11 timer gikk fortere enn jeg trodde, selv om jeg kun klarte å sove 30 minutter. Ved siden av meg satt en norsk, godt voksen mann som fikk vist mange (rare) sider ved seg selv. Før avreise protesterte han også litt da han fikk beskjed om å gi fra seg den medbrakte spriten sin. Under take off sang han høyt og tydelig til sanger om Gud og Jesus og sånn (jeg kjente faktisk igjen noen av sangene fra min tid i TenSing!) Da setebelte-skiltet slukket, brukte han tildelt pledd og pute som "padding" for knærne sine mot setet foran, og han hadde et stort forklaringsbehov overfor de ansatte. De to "høydepunktene" kommer her:

1) Begrunnelse for hvorfor han brukte bordet til (det ubrukte) midtsetet isteden for sitt eget: han hadde for stor mage og fikk ikke brettet sitt ordentlig ut. Han forklarte både verbalt og visuelt hver gang det var servering (hvorfor gadd hun kabinansatte å spørre ham hver gang?).

2) da han oppdaget at det var pølse og omelett til frokost: Han sa han ikke kunne spise pølse, fordi hvis han spiste rødt kjøtt begynte han å blø i magen (han snakket også fritt om en del operasjoner og medisiner relatert til dette). Han spurte kabinpersonale om han kunne få noe annet, og forklarte også hvorfor han ikke hadde fått til å forhåndsbestille dette (han fortsatte forklaringen selv om den kabinansatte hadde gått). Han fikk vegetar, og snakket mye om bekymring rundt disse pølsene. Jeg så på ingrediensene og prøvde å trøste han med at det var kyllingpølser (og hadde gått fint). Men istedenfor å spise det han hadde fått, kontaktet han personale for å si at han kunne spise frokosten likevel, og så fikk han seg jammen en ekstra frokostporsjon (bortsett fra smør til porsjon nr. 2, noe han tydeligvis savnet så mye at han måtte nevne det for hver bit han tok av rundstykket). 

Mer om ham kommer straks. For min del tror jeg at jeg trykka på alt som kan trykkes på på skjermen foran oss. Så en film, fulgte flyreisen, studerte Bahasa (indonesisk) og gjorde flyselskapets anbefalte øvelser og triks for lange flyreiser. 

Reisen til Bangkok tok 10 timer istedenfor 11 (jeg la merke til at piloten dro på til 1000 km i timen), men det viste seg at det ble positivt for meg med en ekstra time mellomlanding i Bangkok. Så hva gjør man i 3 timer? Svaret er: prøver å finne gaten for neste avgang. 

Tilbake til han fyren ved siden av meg på flyet. Mot slutten av flyturen prøvde jeg å lede samtalen inn på noe annet enn at han ikke fikk ekstra smør til rundstykket sitt. Det viste seg at han var til Filippinene, for å møte sin filippinske kone, for de drev en stiftelse for funksjonshemmede barn. Så han skulle også mellomlande, og tilbøy seg å slå følge til gaten. Det viste seg at vi måtte gjennom en ny sikkerhetskontroll, og jeg innså at jeg måtte styrte nesten 0.5 liter drikke istedenfor å kaste det (og ble skikkelig kvalm, så jeg angrer på at jeg ikke kastet det). Vi prøvde å få til å ta en røyk, men security sa at 3 timer ikke var nok for å komme til røykeområdet (utenfor flyplassen)! Vel, det viste seg å være langt å gå til sikkerhetskontrollen, og vanskelig å finne fram, så for å få hjelp hørte jeg gladelig på alle historiene om hans tidligere røykesluttforsøk samt problemer han hadde hatt i sikkerhetskontroll tidligere relatert til å få diabetesmedisinen sin med. Følte meg relativt hjelpeløs da vi skilte lag, for engelsk med thai-aksent over høyttaleranlegget er ikke det jeg er mest vant til. Og på de første informasjonstavlene jeg fant var det alt annet enn engelsk som sto der. Jeg fikk beskjed om gate 2A, men så kom skilt til 2A til høyre og 2A1 til venstre, og med de lange gå-avstandene skjønte jeg at konsekvensene av å gå feil kunne bli at jeg ikke rakk flyet. Men spurte sikkert 5 vakter om hjelp, så kom jeg 10 minutter før boarding. 

Etappe 2 av 3: Fire timers flyreise fra Bangkok til Denpasar (Bali) med Thai Airways. Sov i 3 timer, de trengtes! Det ble mer og mer fargerikt jo nærmere Bali vi kom. Som det ses av trackingen fikk vi, grunnet kø, noen ekstra minutter med vakker utsikt før jeg kom meg ut for å finne mannen som holdt plakaten med mitt navn (fikk flash backs til "finn Viggo"-oppgavene hvis noen husker).

Etappe 3 av 3: 2 timers kjøretur fra flyplassen til bostedet. Guiden som møtte meg hjalp meg med å kjøpe SIM-kort med masse data og å ta ut penger. Vi valgte butikken med juletre, for å komme i litt julestemning. SIM-kortet er ikke bare-bare å kjøpe, for det må registreres "både her og der", fordi SIM-kort ble visstnok brukt til å utløse bomber i på Bali i 2002. 202 mennesker døde og over 200 skadet. Etter mye venting har jeg nå i hvertfall 15 GB tilgjengelig, og har internett overalt. 

Jeg fikk sjokk da guiden anbefalte meg å ta ut 3.000.000 rupi som en startkapital (han sa ordet "MILLION"). Det er gøy med millioner altså, men jeg er opplært til å være litt forsiktig med å bruke millioner liksom. Vel, 1 norsk krone er 1536 indonesiske rupi, så her flyr 100 000-lappene. Men jeg er per nå millionær!

Siste del av siste etappe

Klokka 1930 var jeg framme på bostedet, og det blir nøyaktig 26 timer på reisefot, når klokka med 7 timers tidsforskjell til Bali er 1230 i Norge. Med 3 1/2 times søvn siste døgn kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg har helt oversikt over hva jeg signerte av papirer da jeg kom hit. Men det er heldigvis informasjonsmøte i morgen tidlig. Gleder meg til en dusj, og en hel natts søvn!