Til info så er internett dårlig hvis det er overskyet, så det er årsaken til at jeg ikke for lagt ut blogginnlegg akkurat når jeg vil.
Denne siste uken skal jeg være frivillig på skilpaddeprosjekt, et reservat som drives av frivillige som hjelper lokalbefolkning på øya Nusa Penida. Det er tre øyer som starter med «Nusa», og alle tre lyenen deler bla strøm, vann og Internett. Målet med skilpaddeprosjekt er å slippe fri så mange av denne utrydningstruede arten som mulig. Mange små har blitt tatt av krabber og rovfugler. I tillegg plukker vi litt søppel på stranda og i nærområdet. Fra der jeg bodde forrige uke tok den ca 1 time å kjøre til havnebyen Sanur, og derfra 45 min. med hurtigbåt til Nusa Penida. Måtte vasse ut til båten, mens de ansatte bar koffertene. Artig vri, ikke noe universell utforming her i landet!
Vel framme på øya, som tilhører Bali, ble jeg hentet av ansatte på dette Green Lion-prosjektet og kjørt til bostedet. Møtte to andre tyskere på rommet... som skulle dra samme dag, så da ble det enerom gitt! Og med det lengste badet jeg har sett!
Det er lett å huske hvor jeg bor, vegg i vegg med legen på øya, som bruker samme symbol som Røde Kors (det har de forresten ikke hørt om her nede). Det som et litt crazy er at alle som jobber på legekontoret, også de som vasker, har jakke på seg som det står «emergency» på. Kom på en annen morsom ting - han ene ansatte på det andre stedet jeg bodde hadde på seg en politi-jakke. Før jeg visste hvem han var spurte jeg om han var politi, men han hadde visst bare lånt jakka av en kompis. Hehe. Herlig!
Her er video av bostedet og rommet:
Her på øya er det varmere enn i innlandet. Vi er 12 stk som er frivillige denne uken, og igjen er jeg eneste fra Norge (det nærmeste jeg har kommet Norge her er at jeg gikk forbi to svensker forrigedagen). De andre er fra England, Kina, Australia, New Zealand og Tyskland. Vi er fordelt på to ulike bosteder, 50 meter fra hverandre, 500 meter fra reservatet, og derfra er det kun 200 meter til der vi spiser. Utsikten fra bordet kan ikke påklages!
Etter å ha pakket ut, fikk jeg følge med en hund til lunsj. Det som jeg synes er litt morsomt (skummelt i starten) er at de velger seg ut en tilfeldig person som de slår følge med, til de finner en my person å slå følge med. Det er imidlertid 4-5 hunder som har base ved kantina, og som er glad i å være sammen med oss hvis vi feks går ned på stranden. Så er det andre dyr her - masse kuer, griser og høner/haner med kyllinger.
Etter lunsj fikk vi omvisning hos skilpaddene, og jeg ble oppslukt av skilpaddene. Den minste er som håndflaten min, den største har et skall på størrelse med et A4-ark. Her en min favoritt, han ligger visst ofte og slapper av med henda på ryggen:
En stor forskjell er at etter solnedgang går folk til rommene, så det er lite sosialt her. Uansett - solnedgangen er ikke så verst her:
I morgen er det skilpaddeprosjekt kl 09!
Denne siste uken skal jeg være frivillig på skilpaddeprosjekt, et reservat som drives av frivillige som hjelper lokalbefolkning på øya Nusa Penida. Det er tre øyer som starter med «Nusa», og alle tre lyenen deler bla strøm, vann og Internett. Målet med skilpaddeprosjekt er å slippe fri så mange av denne utrydningstruede arten som mulig. Mange små har blitt tatt av krabber og rovfugler. I tillegg plukker vi litt søppel på stranda og i nærområdet. Fra der jeg bodde forrige uke tok den ca 1 time å kjøre til havnebyen Sanur, og derfra 45 min. med hurtigbåt til Nusa Penida. Måtte vasse ut til båten, mens de ansatte bar koffertene. Artig vri, ikke noe universell utforming her i landet!
Vel framme på øya, som tilhører Bali, ble jeg hentet av ansatte på dette Green Lion-prosjektet og kjørt til bostedet. Møtte to andre tyskere på rommet... som skulle dra samme dag, så da ble det enerom gitt! Og med det lengste badet jeg har sett!
Det er lett å huske hvor jeg bor, vegg i vegg med legen på øya, som bruker samme symbol som Røde Kors (det har de forresten ikke hørt om her nede). Det som et litt crazy er at alle som jobber på legekontoret, også de som vasker, har jakke på seg som det står «emergency» på. Kom på en annen morsom ting - han ene ansatte på det andre stedet jeg bodde hadde på seg en politi-jakke. Før jeg visste hvem han var spurte jeg om han var politi, men han hadde visst bare lånt jakka av en kompis. Hehe. Herlig!
Her er video av bostedet og rommet:
Her på øya er det varmere enn i innlandet. Vi er 12 stk som er frivillige denne uken, og igjen er jeg eneste fra Norge (det nærmeste jeg har kommet Norge her er at jeg gikk forbi to svensker forrigedagen). De andre er fra England, Kina, Australia, New Zealand og Tyskland. Vi er fordelt på to ulike bosteder, 50 meter fra hverandre, 500 meter fra reservatet, og derfra er det kun 200 meter til der vi spiser. Utsikten fra bordet kan ikke påklages!
Etter å ha pakket ut, fikk jeg følge med en hund til lunsj. Det som jeg synes er litt morsomt (skummelt i starten) er at de velger seg ut en tilfeldig person som de slår følge med, til de finner en my person å slå følge med. Det er imidlertid 4-5 hunder som har base ved kantina, og som er glad i å være sammen med oss hvis vi feks går ned på stranden. Så er det andre dyr her - masse kuer, griser og høner/haner med kyllinger.
Etter lunsj fikk vi omvisning hos skilpaddene, og jeg ble oppslukt av skilpaddene. Den minste er som håndflaten min, den største har et skall på størrelse med et A4-ark. Her en min favoritt, han ligger visst ofte og slapper av med henda på ryggen:
En stor forskjell er at etter solnedgang går folk til rommene, så det er lite sosialt her. Uansett - solnedgangen er ikke så verst her:
I morgen er det skilpaddeprosjekt kl 09!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar