Her bor jeg

Hyggelig at flere er nysgjerrige på hvor og hvordan jeg bor. Her kommer et innlegg!

Manipal (kalles også Manipala) er et tettsted som er mest kjent for sitt universitet (neste innlegg). Det bor ca. 50 000 mennesker i Manipal, 18 000 er studenter på universitetet. "Sentrum" består av en rundkjøring med små kiosker overalt. Udupi er nærmeste sted med butikker slik jeg er vant til i Norge.

Lunsjpause i Manipal

I Manipal er det mye boder nedover langs den ene siden av gata, sikkert 50 tilsammen. Fire av dem er apotek, og resten er diverse som selger alt fra målebånd til godteri til bøtter og potetgull i en og samme bu. Men alle har ikke samme utvalg, så det er ikke alltid så lett å vite hvilken kiosk som for eksempel selger solkrem. Likevel har de til felles at nesten alle har reklameskilt med "Airtel" eller "Vodafone" på seg. Det er forresten kun mulig å få tak i solkrem som hindrer brun hud her (noe som gjør det svært vanskelig å få brunfarge - rød farge har ikke vært noe problem hittil). På den andre siden av gata er forskjellige innganger til avdelingene på sykehuset samt noen spisesteder og hoteller. Så ligger det litt andre hoteller, spisesteder og butikker bortimellom.

Saiba - vårt favorittspisested med verdens beste "Dark chocolatemousse".

Veien nedover kysten går liksom tvers gjennom Manipal, så man kommer til Manipal med bil eller buss enten nord- eller sørfra. Det er ingen fartsgrense her og ingen kjørefelt, kun kjøreretning. Men trafikken går i ca. 60 km/h og tilsvarer to felt i Norge. Så man må bare krysse veien kjapt. Har blitt ganske god på å krysse. I begynnelsen turte jeg ikke, men innså etterhvert at det var avgjørende. Pleier å gå over samtidig med noen indere, hvis jeg klarer å henge meg på. Utrolig hvor rask gamlefar med stokk og oppvaskhåndkle rundt livet er når trafikken er tett her.

Butikk-siden av veien gjennom Manipal

Det er et kjempestort campus-område her, som består av universitetsbygningen, mange hosteller der studenter bor og lærerne jobber, et stort, anerkjent, privat sykehus der vi har praksis (senere innlegg), et sportssenter og sportsarenaer der man kan drive med ballsport. Jeg bor på et hostel som heter New Sharada Hostel. Det bor minst 1000 studenter på hostellet (jeg har kun gått veien til mitt eget rom i 4. etasje). Det er først og fremst 1. årsstudenter samt internasjonale studenter (kun internasjonale får enerom med eget bad). Ellers er det fra 2-8-mannsrom. Det er sikkert 100 vakter på campus-området (utenom sykehuset), så det er vakt døgnet rundt utenfor hostellet.

Rundkjøringen ved hostellet!

Et hus i nærheten der kua og katten går ved siden av hverandre.

Utenfor hostellet er det en liten kiosk, også den med "Airtel"-reklame.

Noen humper og et for meg nytt skilt utenfor hostellet.

Hostellet fra gata

Katten og hunden har fast plass hver kveld utenfor hostellinngangen.

Klær kan leveres til vask hver ettermiddag, og da får man det igjen dagen etter; vasket, tørt, brettet, presset og pakket sammen med gavebånd. Det håndvaskes, så man må sortere i poser hva man vil at skal vaskes i samme vann. Noe av tøyet vasker jeg selv (det er ikke vel ikke alle klesplagg man vil at andre skal vaske for hånd, noen plagg vil jeg heller håndvaske selv). Uansett... etter å ha sett Big Laundry i Mumbai og hvordan de slang og smalt klærne på gjenstander var jeg spent på om det ville være noen perler igjen på noen av klærne jeg har kjøpt. Det var overraskende nok likt som da jeg leverte det, så de bruker kanskje noen andre metoder her? Likevel er det ikke noe system når du leverer inn, så Tuva har noen ting på avveie som var til vask. "Det var en blond som hentet klærne dine" sa vaskemannen. Ehm... det er kanskje flere enn oss to å velge mellom her....? Jeg skal merke posene mine skikkelig neste gang jeg leverer til vask. Har også begynt å skrive liste over det jeg leverer inn. Fint brettet var det i alle fall! For tre bæreposer kostet det 20 NOK.

Jeg og Tuva bor på hvert vårt rom med Air Condition på hver vår side av gangen i 4. etasje.

Rommet mitt er ca. 15 kvadratmeter stort. Plass til en seng med verdens hardeste pute og madrass, pult, stol og et klesskap. To små skap over pulten og noen hjørnehyller. Vindu er ut mot en bakgård der inngangen til guttehostellet er (de har balkonger!!!!) Legg merke til låsen. Hengsellås med hengelås og tilhørende nøkkel. Sånn vi har på boden på hytta liksom. Har uansett verdisaker i klesskapet med ekstra hengelås på.

Velkommen inn!

Jeg har kjøpt inn tepper (strandmatter med så lite farger som mulig funker også som tepper). Og kofferten fungerer som nattbord

Myggnettingen er på plass over senga

Flotte gardiner...not!

I tillegg kommer badet på 5 kvadratmeter. Et lite skap over vasken, toalett og dusj. Man kan enten bruke vannet fra dusjhodet som står ut fra veggen: syltynn stråle med iskaldt vann eller man kan fylle ei stor bøtte med vann fra både varmt- og kaldtvannskrana som er i knehøyde og så helle vannet over seg med et litermål. Etter å ha prøvd den første metoden én gang, har jeg benyttet den siste siden det.

Badet

Ved første anledning dro jeg og Tuva og kjøpte oss overmadrass. Hadde egentlig lyst på et skikkelig en, men det er begrenset hva det er plass til i en rickshaw. Med vekt på taket, ville hele kollapset tror jeg:

Første dagen begynte Air Condition på mitt rom å dryppe. Jeg sa ifra, og ble lovet at det skulle fikses i løpet av dagen hvis jeg leverte nøkkelen. Det gjorde jeg, men jeg fikk sjokk da jeg kom tilbake. Tepper var krøllet, gulvet var møkkete, og det ekleste: Bøtta jeg har kjøpt inn for å ha dusjvannet mitt i, var satt under Air Condition og fylt med skittent dryppende vann fra den. Ble ganske irritert og sa ifra at det ikke var greit å forlate rommet sånn. Svaret var: "vi hadde ingen som kunne fikse det, så vi sendte opp en som bare fant på noe som en løsning på rommet ditt". Jeg trengte ikke å si noe mer før de sa at: "gi oss 30 min. så skal rommet ditt skinne når vi er ferdig." Selv om det ikke akkurat skinte, var det bedre enn det jeg møtte første gang.