Lærere og studenter jobber har kun fri søndag, så lørdag hadde vi ingen andre planer enn å møte to lærere kl. 09. De ønsket oss velkommen og forklarte oss hva vi trengte å gjøre de nærmeste dagene. Det viste seg at dagene fremover skulle bli fulle av oppdrag.
Bare for å ta noen av reglene først:
- Praksis er fra 08.30/09-16.30 mandag til fredag (vi slapp å ha praksis lørdag også, slik som de indiske studentene har som kompensasjon for at det kun er 4 dager praksis i uka i Norge).
- Lunsj er fra 13-14
- Vi må ha på oss salwar kameez (må kjøpes selv) dvs. et sett av vide bukser, lang overdel og sjal (vi trenger ikke bruke sjalet). Ikke lov å ha på klær med utringning, ikke vise skuldrene og ikke trange og utfordrende klær.
- Vi må ha på ren hvit legefrakk med navneskilt på (må kjøpes selv)
- Formelt skotøy kreves (ikke lov med adidas flip flopper, men derimot sandaler som man har et feste mellom stortå og tå nr. 2)
- Langt hår må settes opp
- Studentene må kalle lærerne for "sir" og "madam". "mam" går også an.
- ID-kort må bæres hele tiden.
- Røyking og alkohol er forbudt i nærheten av hostellet og sykehusområdet
- Spising og drikking utenom lunsj er ikke lov (puh... åssen skal jeg klare å ikke drikke i varmen??)
- Innetid på hostellet er kl. 00.00 hvis ikke annet er avtalt.
- Hvis vi skal ut å reise om dermed ikke overnatte på hostellet, må rektor, veilederen vår og hostellet vite det. Det må skrives på lapp og vises, og så få stempel, og så gå tilbake til førstemann og vise stemplet osv.
- Ikke lov å svømme i Det Arabiske Hav.
- Ikke lov å ta kontakt med fremmede når man er ute på kveldene, særlig hvis man er alene.
Dermed hadde vi mange ting å fikse. Vi begynte med å kjøpe oss legefrakk og bestille navnskilt som vi hentet noen dager senere. For å få ID-kort trengtes to bilder.... i frimerkestørrelse... Så da var det bare å prøve å finne en fotograf her i Manipal. Da jeg satte meg ned på stolen, tok han bilde uten å si ifra, og det var bare en sjanse, så bildet ble ikke akkurat det peneste (jeg legger det ikke ut her, nei). Men som Tuva, min reisekamerat, sier: "Er det ikke bedre å vite at du er penere i virkeligheten enn på et bilde enn omvendt?" Så leverte vi bilder slik at vi kunne få ID-kortet noen dager senere. Jeg lurer på hva universitetet her skulle med 2 passbilder før vi kom, når vi likevel må levere bilder her når vi kommer. Så måtte vi fikse adgangskort til biblioteket på skolen (Asias største bibliotek sies det!), men for å komme inn i bygningen trengte vi ID-kort. Så da måtte vi vente med adgangskort til vi fikk ID-kort.
Vi brukte tiden til å titte rundt oss, og det var mange nye og rare ting å se:
For å få ID-kortet, trengtes også et indisk mobilnummer. Så vi prøvde oss på å kjøpe indisk SIM-kort og internett. Men da trengte vi kopi av ID-kortet, så da var vi like langt. For å få mobilnummer trenger vi skolens ID-kort, men for å få skolens ID-kort trenger vi et indisk telefonnummer. Da er det ikke så lett. Ble enige om at vi skulle oppgi telefonnummeret når vi hadde fått ID-kort og dermed mobilnummer.
Noen ting var fikset i dag, andre ting ikke. Utdrag fra gjørelista mi av ting som haster:
- visumregistrering hos politiet
- ID-kort
- adgangskort til biblioteket
- skaffe internett
- skaffe SIM-kort
- betale for hostellet
- vise kvittering til hostellet når vi har betalt for det
- lese pensum til praksis starter
- handle dopapir og såpe
- handle klær og sandaler som er godkjent for praksis
Det viste seg at de neste dagene ikke skulle bli noe særlig lettere...
Bare for å ta noen av reglene først:
- Praksis er fra 08.30/09-16.30 mandag til fredag (vi slapp å ha praksis lørdag også, slik som de indiske studentene har som kompensasjon for at det kun er 4 dager praksis i uka i Norge).
- Lunsj er fra 13-14
- Vi må ha på oss salwar kameez (må kjøpes selv) dvs. et sett av vide bukser, lang overdel og sjal (vi trenger ikke bruke sjalet). Ikke lov å ha på klær med utringning, ikke vise skuldrene og ikke trange og utfordrende klær.
- Vi må ha på ren hvit legefrakk med navneskilt på (må kjøpes selv)
- Formelt skotøy kreves (ikke lov med adidas flip flopper, men derimot sandaler som man har et feste mellom stortå og tå nr. 2)
- Langt hår må settes opp
- Studentene må kalle lærerne for "sir" og "madam". "mam" går også an.
- ID-kort må bæres hele tiden.
- Røyking og alkohol er forbudt i nærheten av hostellet og sykehusområdet
- Spising og drikking utenom lunsj er ikke lov (puh... åssen skal jeg klare å ikke drikke i varmen??)
- Innetid på hostellet er kl. 00.00 hvis ikke annet er avtalt.
- Hvis vi skal ut å reise om dermed ikke overnatte på hostellet, må rektor, veilederen vår og hostellet vite det. Det må skrives på lapp og vises, og så få stempel, og så gå tilbake til førstemann og vise stemplet osv.
- Ikke lov å svømme i Det Arabiske Hav.
- Ikke lov å ta kontakt med fremmede når man er ute på kveldene, særlig hvis man er alene.
Dermed hadde vi mange ting å fikse. Vi begynte med å kjøpe oss legefrakk og bestille navnskilt som vi hentet noen dager senere. For å få ID-kort trengtes to bilder.... i frimerkestørrelse... Så da var det bare å prøve å finne en fotograf her i Manipal. Da jeg satte meg ned på stolen, tok han bilde uten å si ifra, og det var bare en sjanse, så bildet ble ikke akkurat det peneste (jeg legger det ikke ut her, nei). Men som Tuva, min reisekamerat, sier: "Er det ikke bedre å vite at du er penere i virkeligheten enn på et bilde enn omvendt?" Så leverte vi bilder slik at vi kunne få ID-kortet noen dager senere. Jeg lurer på hva universitetet her skulle med 2 passbilder før vi kom, når vi likevel må levere bilder her når vi kommer. Så måtte vi fikse adgangskort til biblioteket på skolen (Asias største bibliotek sies det!), men for å komme inn i bygningen trengte vi ID-kort. Så da måtte vi vente med adgangskort til vi fikk ID-kort.
Vi brukte tiden til å titte rundt oss, og det var mange nye og rare ting å se:
 |
| Kuer er hellige og går fritt! |
 |
| Husbygging på indisk vis. |
For å få ID-kortet, trengtes også et indisk mobilnummer. Så vi prøvde oss på å kjøpe indisk SIM-kort og internett. Men da trengte vi kopi av ID-kortet, så da var vi like langt. For å få mobilnummer trenger vi skolens ID-kort, men for å få skolens ID-kort trenger vi et indisk telefonnummer. Da er det ikke så lett. Ble enige om at vi skulle oppgi telefonnummeret når vi hadde fått ID-kort og dermed mobilnummer.
Noen ting var fikset i dag, andre ting ikke. Utdrag fra gjørelista mi av ting som haster:
- visumregistrering hos politiet
- ID-kort
- adgangskort til biblioteket
- skaffe internett
- skaffe SIM-kort
- betale for hostellet
- vise kvittering til hostellet når vi har betalt for det
- lese pensum til praksis starter
- handle dopapir og såpe
- handle klær og sandaler som er godkjent for praksis
Det viste seg at de neste dagene ikke skulle bli noe særlig lettere...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar