Mandag 31. januar - 1. skoledag

I hele natt har det vært fest... i hele natt... Hvorfor kan de ikke ta litt hensyn? Utrolig irriterende. Var fest natt til i går også, og jeg orker ikke rotet av spritflasker, 100 tørka erter på gulvet, tomme potetgullposer og matrester på gulvet. Har tatt noen ryddesjauer, men ingen som kommenterer det. Er ikke det at jeg må ha tilbakemelding, men det hadde vært hyggelig med en kommentar liksom.

Endte med at jeg forsov meg i dag, men rakk skolen kl. 09. Mange koselige mennesker i klassen som sa hei til oss da vi kom. Veldig uvant å kun snakke engelsk, selv om jeg blir mer og mer vant til det. Og fortsatt litt uvant å være på forelesninger på engelsk. Forelesningene i dag var en introduksjon til modulene. Det er to moduler som går parallellt. Litt forvirrende egentlig, for jeg har to separate timeplaner som jeg må følge med på. Men men, man blir vel vant til det også. I lunsjen ble vi kjent med flere i klassen. Så hadde vi en forelesning til om teorier og referanserammer. Den var helt fantastisk! Hvorfor har vi ikke hatt denne forelesningen i Norge? Er jo akkurat dette (måten å systematisere) vi har etterspurt og savnet. Vi er heldige som har gode forelesere!

Senere på dagen var vi delt inn i grupper, og gruppa jeg er på hadde forelesning i dag. De andre (inkludert Beret og Melissa) har på torsdag, så greit med en lang dag når jeg først var i gang. Litt skummelt å være eneste norske, men det gikk kjempebra. Forelesningen var også morsom. Utrolig bra kvalitet på forelesningene og foreleserne. Tror jeg kommer til å lære enormt mye!

Det er ca. 100 i ergoterapikullet 2. året, men kullet er delt i to separate klasser hele året. Så 50 av studentene vil vi ikke møte i skolesammenheng. Men 50 nye mennesker er mer enn nok for meg å forholde meg til. Lindsay, som møtte oss i forrige uke, går i den andre klassen. Men vi ser henne en del på fritiden da. Også bor hun sammen med Rachel, som går i klassen vår, og Michelle, som studerer fysioterapi.

I Norge har de også en modul som undervises på engelsk, men jeg føler at jeg ikke hadde klart meg på samme måte i Norge. Hadde blitt litt sånn norsk-engelsk liksom. Er generelt veldig glad og fornøyd, sett bort i fra at det er fest om natta. Håper ikke det blir så ofte, selv om vi ble advart av fjorårsstudentene. Tar det som det kommer og prøver å fokusere på det som er bra! For det er ganske mye som er bra!

Etter skoleslutt (kl. 16), oppretta jeg meg printekonto og fikk printa ut alle papirer jeg trenger. Nå er jeg virkelig i gang med skolen! Forta meg hjem, så jeg rakk å skifte før trening kl. 18 på skolen. Studentorganisasjonen (Student Union) arrangerer mange typer trening man kan delta på mot å betale et lite beløp. På noen typer idretter betaler man £1-2 per gang, eller man kan betale £5-10 for et helt semester. Har tenkt å prøve ut litt forskjellig før jeg bestemmer meg for noe. Volleyball, sirkeltrening, bowling, dans og kor er noe av det jeg er interessert i. Vi får se. Er jo lett å bli ivrig og melde seg på for mye.

På mandag ettermiddager er det blant annet sirkeltrening (rullerer på stasjoner med styrketrening i en gymsal). Tenkte det skulle være ca. 20 stk. i en sal, men da jeg kom inn i gymsalen var det 160! Fra 18-60 år, store og små. Fantastisk at man liksom kan gjemme seg litt i mengden. Ble veldig sliten, så håper jeg får sove godt i natt. Ble invitert til Rachel, Lindsay og Michelle etter treningen, så dro bare hjemom og dusja. Utrolig hyggelige jenter. De elsker å bake, særlig cupcakes, så vi smakte på gode kaker.

Da jeg kom hjem satt han ene jeg bor med oppe, så vi prata litt. Jeg tok opp at jeg synes det er vanskelig å si ifra om at det er for høyt støynivå om natta og at jeg synes det er rotete her. Synes heller ikke så mye om at en annen jeg bor med og hans kamerater røyker ut av vinduet på rommet (det er ikke lov). Av og til stinker det skikkelig røyk inn på mitt rom (rett over gangen). Møtte forståelse for at det kunne være vanskelig, men ble også advart mot at det er en del festing her. Er som regel bare jeg som begynner tidlig på skolen, så derfor så tenker de ikke på at de må ta hensyn. Hallo? Tenker de ikke på det? Nei, det gjør de ikke. Men ærlig talt... Jeg prøvde å forklare at vi alle har våre vaner og rutiner og at man må tilpasse seg andre man bor med. Men det får da være måte på. Synes jeg har vært ganske tålmodig. Har sovet dårlig i to netter uten å si noe, og jeg har ryddet opp etter to fester (fordi jeg måtte bane meg vei gjennom stua til kjøkkenet). Prøver å tenke på alt det positive jeg opplever her, men det er så utrolig nedtur å komme hjem til et rote- og bråkehus. Burde kanskje ta opp dette når vi skal møte Anne, kontaktpersonen for oss tre norske, på onsdag.


Avsluttet kvelden/natta med å se på dagsrevyen fra i dag. Føler at jeg har falt helt ut av verden. Det er jo helt texas i Egypt og områdene rundt. Skal prøve å gjøre det til en rutine å se på dagsrevyen. Har bare ikke hatt mulighet til å prioritere det før nå.

Søndag 30. januar - Hviledag

Endelig fri! Nå har det vært utrolig mye program siden vi kom, og jeg merker at kroppen og hodet trenger en liten time-out. Sov lenge, og så var vi en tur i byen. Skulle vise Beret og Melissa veien til biblioteket, slik at de kunne få seg York Residence Card, som gir gratis inngang på en del aktiviteter og attraksjoner. Stedsansen er ikke helt på plass ennå, for vi brukte 30 min til og 5 min fra. Dette gjorde at vi ikke rakk å komme før stengetid. Men men... Alltid noe nytt å oppdage! Dagens funn:

Gikk gjennom universitetsområdet på vei hjem, og der oppdaget vi en blomstervegg. Tidligere i uka oppdaget vi en liten park på campus: "wildlife area".

På vei hjem gikk vi innom butikken, Londis. Sykt billig for alt her. Og de selger alt i alle butikker, dagligvarer og alkohol. 2 flasker vin for £10! 

Da vi kom hjem vasket vi klær. Det lønner seg å vaske sammen, fordi det er så enormt store tromler i vaskemaskinen og tørketrommelen. Det første som møtte oss da vi åpnet døren på vaskerommet var en stor vannlekkasje. Det rant og rant fra bak vaskemaskinene et sted. Jeg listet meg (for ikke å bli våt) bak maskinene... og årsaken var at vannledningen ikke var nedi røret sitt. Det gjorde at alt vannet rant ut på siden og gjorde det vått på gulvet. Det hjalp ikke mye at sluket var tett i tillegg. Jeg fikset i hvert fall problemet, så får vaktmesteren ta seg av å ta opp vannet. Digg med tørketrommel, så klærne blir tørre på 1-2-3.

I morgen er det 1.skoledag, så da gjelder det å være forberedt. Skal skrive ned hva vi har gjort i Norge til nå, slik at lærerne her får et større innblikk i hva vi har lært.

Lørdag 29. januar - Tur til Whitby

Kl. 09 dro vi med Ingelby Coach til Whitby. Kystbyen ligger ca. 70 kilometer fra York, altså nord-øst. Vi kjørte på veien A64 som ble til A171. Jeg syntes naturen var ganske lik Norge på mange måter, med fjell, lyng, vidde, trær, busker, sletter og dyr.

Air Force 1-greier... og litt snø!

Skummelt å kjøre buss opp og ned bakker med 20 % helling og med møtende trafikk

Så ikke mye til fartsgrenser forresten. Var “demp farten litt”-skilt før noen kryss, men savnet fartsgrenser.

Kl. 1030 var vi heldigvis vel framme, og da disponerte vi tiden fram til kl. 15. Beret, Melissa og jeg gikk sammen. Vi begynte med “Whitby Abbey”. 

Byens historie går tilbake til år 657, da klosteret “Whitby Abbey” ble bygget på det høyeste punktet i området. Dette var et såkalt «dobbeltkloster», altså et kloster for både munker og nonner. I 867 gikk danske vikinger i land noen kilometer vest for byen, og angrep bosettingene og ødela klosteret. 

Etter Normannernes invasjon av England i 1066 bestemte William de Percyi 1078 at klosteret skulle gjenetableres til ære for St. Peter og St. Hilda (Wikipedia).

Til lunsj spiste Melissa og jeg det vi trodde var brokkolisuppe, og jeg ble skikkelig dårlig. Det var en rar og ekkel smak i suppa, som ikke var brokkolismak. Akutt kvalme som ikke gikk over. Hele dagen. Den rare smaken viste seg å være blåskimmelost. Æsj! 



Det kom fram i ettertid at denne ingrediensen var årsaken til at Beret kjøpte scones istedenfor suppe. For en ekkel suppe og ost, som jeg
 aldri vil spise igjen!

Whitby har en veldig interessant historie:

Byen er Draculahistoriens hjemby, samt oppdageren Captain Cooks hjemby.

Helt frem til Elizabeth Is styre var Whitby ikke stort annet enn en liten fiskerhavn. Havnen er strategisk plassert i forhold til Europa, og med svært god nærhet til Skandinavia. Den er utrustet til å ta i mot mange typer last, for eksempel korn, stål, tømmer og pottaske. Skip på opptil 3000 dwt (dødvekttonn, den totale vekten et skip kan bære av last) kan anløpe, og 2 store skip kan laste eller losse samtidig. 5000 m² havnelager er avsatt til allværslagring mens ytterligere 1600 m² finnes for lagring av værkritisk last. Gjennom århundrene har byen spredt seg både innover i landet og over til havnens vestbredde. Østsidens trange smug og pittoreske småhusbebyggelse er nå for en stor del et sjarmerende butikkområde, og er blitt en populær turistattraksjon. Det er i Whitby mange av scenene i TV-serien Aidensfield spilles inn, da særlig de som omhandler kystmiljø.

Whitby var åsstedet for «Rohilla»-ulykken i 1914 da skipet «Rohilla» sank – enten etter å ha gått på et skjær eller en mine; det er det uenighet om – knappe 2 kilometer sør for Whitby havn nær land. 85 mennesker mistet livet i ulykken, de fleste av dem er begravet på kirkegården i Whitby. 144 mennesker ble reddet etter at lokalbefolkningen hadde organisert en heroisk redningsaksjon som varte i over 50 timer (Kilde: Wikipedia og turistbrosjyre).

Ganske skeivt og slitent

Jomfru Maria-kirke

Vi gikk inn i kirken:

Barnekiste av stein

Her var det gratis å sitte

 
 Fin utsikt over byen fra Abbey'en.

Cædmon cottages! CÆDMON :)

Sukkertøy som frokost!

For å komme ned til byen måtte vi gå 199 trappetrinn!




Omsider kom vi oss ned i selve byen. Nesten som å være i en sørlandsby, med små og trange gater og butikker. Luktet fisk i hele byen. Men en veldig hyggelig by. Mye rart å se i butikkvinduene og mange rare navn på bygninger rundt omkring.




Også noen alternative mennesker rundt omkring. Så en i selvlysende grønt skjørt med topplue og gummistøvler til, samt en stor kar i shorts og t-skjorte. Resten av befolkningen inkl. oss selv gikk i vinterklær. Så en hundeeier som hadde hunden sin i bånd, og plutselig stoppet hunden opp for å snuse på noe. I Norge drar man i båndet for å få den med seg, eller så sier man tydelig “kom!” Men det gjorde ikke denne mannen. Han sa: “Come here, thank you. Please. Come here, please. Thank You”. Og sånn fortsatt det helt til hunden kom. Så utrolig bra. Snakk om å være i høflighetens land! For det synes jeg virkelig, at engelskmenn er høflige. De sier jo “thank you” og “please” hele tiden, i nesten hver setning. Jeg synes det er hyggelig altså, det tok bare helt av når jeg hørte han hundeeieren. Det blir jo for dumt hvis hunden het “Please” eller “Thank You”. Tenk hvis den gjør det da!

 Melissa og Beret var veldig ivrige på å gå igjennom Dracula-huset. Jeg er ikke så veldig glad i sånne spøkelseshus, men ble med når jeg først er i Draculas hjemby. Måtte til og med gå først!

Takk og pris!

Frister det? Nei...

Mye å se på, og fantastisk å se oppover mot Whitby Abbey. 

Coco, Paddy og Whisper

Kul tekst bakpå bussen!

Kult!

 



På vei hjem dro vi innom Scarborough, en helt annen type by. Der var det mye mer moderne bygninger, mennesker som bygde byer av sand på strendene, en stilig bro samt fiskebåter og -utstyr og surfere!

Tilbake fra Whitby kl. 17. Spilte kort på rommet til Melissa på kvelden. Kl. 23 ble Melissa akutt sulten og måtte bestille pizza. Vi andre slang oss på og bestilte en pakke med 2, pizzaer, hvitløksbrød, chips og kålblanding (som jeg aldri har sett noen spise). Det var en mann på 19 år som kom med kameraten sin for å levere pizzaene. Det kostet £15, og jeg betalte  £ 20, og så prøvde han å gå. Også sa jeg at jeg ville ha £5 tilbake samt kvitteringen. Fikk det til slutt, men det skal jo ikke være nødvendig å spørre om det?? Så satt vi der – med 3 pizzaer (hvitløksbrødene var visst en egen pizza) og pommes frites fra i fjor. Vi var klar over at vi ringte 20 min. før stengetid, men likevel. Da er det bedre å ikke selge pizza enn å selge dårlige pizzaer. Må lete etter et annet pizzasted.

Fredag 28. januar - det nærmer seg semesterstart

Siste infodag i dag. På mandag begynner semesteret... Var på forelesning med mange forskjellige enheter på skolen, bl.a. brannansvarlig, studentorganisasjonen, veileder i oppgaveskriving og engelsk. Fikk masse nyttig informasjon, men jeg merker at jeg ikke klarer å ta inn så mye mer nå. Hjernen min trenger hvile. Masse hvile. Jeg er sliten og trøtt hele dagen, fordi jeg ikke får nok søvn. Vi rekker ikke å sove, men det blir bra med litt fri nå når det er helg.

Trodde jeg hadde fullført registreringen, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Kom ikke inn på systemet, så ble sendt frem og tilbake mellom IT-avdelingen og studentveilederne for å få hjelp til å fullføre registreringen av meg. Den ene dagen sier de at de kan se at jeg er registrert, men neste dag er jeg plutselig ikke registrert igjen. Jeg er utrolig lei av å være kasteball. Har de liksom ingen kommunikasjon seg imellom??? Ble lovet at det skulle virke i morgen, så da får vi bare håpe da...

Beret og Melissa orket ikke å vente på at denne registreringen skulle bli fullført, forståelig nok, så de gikk hjem. Da jeg var ferdig med registreringen, gikk jeg til byen for å fikse meg et kort som gir meg adgang til York Residents Festival. Det er en festival fra 29. januar til 4. februar som er en takk til alle innbyggerne i York for at de tar i mot de 7 millioner besøkende årlig med vennlighet og hjelpsomhet. Vi som har adresse i York kan få et adgangskort gratis, som vil gi oss fri entré på de fleste attraksjoner i løpet av festivalen. Hvilke attraksjoner som vil foregå er uvisst foreløpig.Føler at jeg begynner å bli lit kjent i byen nå. Finner liksom fra til flere og flere steder, i tillegg til veien til og fra sentrum.

Da jeg kom hjem prøvde jeg å finne ut hvordan jeg skal komme meg hjem til Norge og tilbake igjen til York siste helgen i februar. Mange muligheter: tog til Manchester, London, Newcatle, Leeds eller Edinburgh.London er lengst unna, men det er billigst. Må prøve å spare så mye tid som mulig, så får fortsette å sjekke i morgen. Testet ut de nye løpeskoene mine, og de var helt fantastiske! Vet ikke helt hvor jeg løp eller hvor langt jeg løp, men var fornøyd med en liten tur.

Klokka 7 var vi invitert til Rachel og Lindsay, studentene vi møtte i går. De stekte pizza og bakte cupcakes, og vi hadde det utrolig koselig hos dem. Var en annen fra kollektivet deres der også, Michelle.

F.v.: Melissa, Michelle og Rachel

Lindsay

Spilte et spill som går ut på å dra ut en og en pinne fra et tårn. Den som raser tårnet taper.

Kl. 23 gikk vi til sentrum, og vi skulle egentlig på puben "Evil Eye". Der var det mye kø, så vi gikk videre. Kanskje like greit, for navnet fristet meg ikke så veldig... Husker ikke hva puben vi gikk til het, men det kommer senere. Hyggelig var det uansett. Michelle, Rachel og Lindsay er fantastiske mennesker som har tatt oss imot på en bra måte.

Torsdag 27. januar - ikke bruk handicaptoalettet hvis du ikke må

Hadde møte med Anne Longmore, ansvarlig for oss ergoterapistudenter. Fikk mye nyttig informasjon om modulene her og om York generelt. Skikkelig bra dame! Hvis vi får besøk kan vi bare spørre henne om madrasser, håndklær og det vi trenger. Hun låner oss også kjeler og annet nødvendig utstyr hvis vi trenger det. Møtte også to studenter fra kullet, Rachel og Lindsay, sånn at vi kjenner noen ansikter den første forelesningen. Utrolig hyggelige jenter som svarte på mange spørsmål og var behjelpelige med alt mulig.


Etter møtet gikk vi litt rundt på universitetsområdet, før vi plutselig var i byen. Like greit, for vi hadde noen ærend å gjøre. Mange interessante butikker. Så en liten butikk som solgte fantastisk fine kaker! Prøvde å ta bilde av utstillingsvinduet, men var så mange gamle damer i veien hele tiden. Kunne nesten ikke be dem om å flytte seg...

York er kjent for mye, og i går så vi den delen av byen som er en del av "Ghost Walking"-ruta. Mange skumle bygninger. Et under at de står.

Ganske skeivt det nederste, mest rutete vinduet

Jeg kjøpte meg løpesko til 60 £. Kursen er på litt over 9 NOK, så et utrolig bra kjøp. Jeg er veldig sær på farge, så jeg syntes litt synd på han som jobbet i sportsbutikken. Men når jeg først skal investere i sko, vil jeg jo ha noe med farger jeg liker. Fikk veldig god hjelp i butikken (de er generelt VELDIG behjelpelige og vennlige i denne byen). Han filmet aat jeg løp på en tredemølle for å se hvordan foten min lander når jeg løper/jogger. Han fortalte meg at jeg overpronerer litt, noe jeg har blitt fortalt før. Kjøpte hvite Nike-joggesko med blå logo. Er i grunn fornøyd med kjøpet, men jeg synes jo 60 £ er mye, selv om det er 1/3 av norsk pris.

Dro hjem fra byen, hadde en halvtime på rommet før vi dro ut igjen. Nå var det tid for Global Meating, møte med alle de internasjonale studentene. Fikk servert en light-versjon av tapas samt vin, øl og juice av lærerne. De er så utrolig hyggelige, og jeg er imponert over at de kan så mange navn. Til og med etternavnet mitt! Snakket med mange studenter, men satt mest sammen med Beret og Melissa, de to medstudentene fra kullet mitt som jeg reiser med. Det er forresten utrolig rart å høre alle de forskjellige engelske dialektene her. Flere studenter er fra Skottland også, og flere av dem høres ut som de er fra USA. I tillegg er det studenter fra USA og Australia, og de snakker jo "engelsk" de også, så det er mange å trene seg på her. Det liker jeg svært godt. Takk for deeeeeeeeeeet! Etter møtet ble vi invitert av to andre norske studenter på pub og konsert, men vi hadde lyst til å gå sammen med de fleste internasjonale studentene til Student Unions Pub på campus. Spilte kort og koste oss. Jeg og Melissa delte en stor mugge med "Sex on the Beach" for £7. Det er liksom prisen for et glass vin i Norge!

Speil, speil i taket der...

Ble en tidlig kveld. Før vi skulle gå, gikk jeg på den nærmeste doen jeg så. Da jeg kom ut, sto det en mann i dress, en vakt, som sa strengt at neste gang måtte jeg finne jentetoalettet og ikke handicaptoalettet. Da har jeg lært noe nytt. IKKE bruk handicaptoalettet hvis du ikke trenger det. Er jo egentlig bra at han sa ifra da, for hvis noen med et handlcap skulle på do samtidig, hadde de måttet vente.

Vi er trøtte og slitne etter mange lange, opplevelsesrike dager fulle av nye inntrykk. Det tar ganske mye energi å omstille hjernen til kun engelsk. Hadde en nokså lang Skype-samtale med mamma på kvelden. En koselig avslutning på denne dagen.