Universitetet og praksis

Universitetsbygget er et av de flotteste byggene jeg har sett på lenge. I den ene halvdelen er det klasserom og administrasjon. I den andre halvdelen er det kun bibliotek. Det sies at det er Asias største bibliotek.

Pent uteområde med stor plen i midten

Fontenen ved hovedbygningen

I praksis består uniformen av en legefrakk over en "salwar kameez", som er navnet på en vid bukse med en matchende lang overdel (og egentlig et matchende skjerf). Flere steder får man kjøpt hele sett, mens andre steder får man kjøpt en og en del. Jeg har mikset og matchet så godt jeg kan. Skjønner ikke alltid hva "matche" betyr, da flere går ble stjerner og prikker og striper, mens andre går med oransj, rosa og lilla sammen. Jeg går forløpig for blått, brunt og hvit med litt mønster på. Har ennå ikke funnet ensfargede klær.

Praksis er hver dag fra 9 til 16.30 (lunsj fra 13-14). De første to ukene har vi sett alle avdelingene der ergoterapeutene jobber: nevrologi (alle skader i hjernen og ryggmargen), plastisk kirurgi (de som opererer f.eks. brannskader), barneavdelingen, generell medisinsk avdeling (f.eks. leddgikt, Cerebral Parese, MS) psykiatri og ortopedi- og splintavdelingen (særlig håndskader og de som trenger ortose/støtteskinner). 

Utdanningen er bygd opp litt annerledes her. Mens bachelor i Norge består av tre år inkludert praksis, består bachelor her av tre år med både teori og praksis samt et halvt år med rullerende praksis på alle feltene innenfor ergoterapi (internship) etter det igjen. Hvorfor har vi ikke det slik i Norge? Deretter kan man ta to år ekstra for å få mastergrad. Lærerne er både lærere og ergoterapeuter på sykehuset, mens masterstudentene er de som behandler pasienter, eventuelt med hjelp fra internship-studentene. Bachelorstudentene som ikke har hatt internship observerer som regel, mens jeg og Tuva skal få være mer aktive etter hvert som vi blir tryggere fordi vi har samme læringsmål som studentene med praksis i Norge (blant annet å behandle pasienter selvstendig).

Bare å pugge navn og funksjon på utstyr for å lage splint.

Sykehuset er veldig stort, og det virker forløpig umulig å orientere seg. Men vi har to bygg der ergoterapi er representert. I den ene bygget er barneavdelingen, resten er i et annet bygg.

Uniformerte vakter overalt

Med over 30 grader og steikende sol hver dag har jeg flere ganger tenkt på hva som skjer hvis det begynner å brenne. Oppdaget to bøtter sand og to bøtter vann som står klart i tillfelle brann. Men jeg lurer på hvordan de tenker at det skal holde.

Rundt omkring i sykehusets ganger finnes flere bønnestasjoner for alle mulige religioner. Man ser folk som ligger på gulvet og ber foran stasjonene. Det er også bjeller som de kan plinge i når de går forbi eller som en del av en bønn, noe som høres (og forstyrrer) når vi for eksempel driver med terapi i naborommet.

Alle vinduene på sykehuset (og på hostellet) er dekket med gitter...

Konsultasjonsrommet på psykiatriavdelingen. Velkommen!

Universitetsområdet om kvelden er helt fantastisk. Fontenen er pyntet med lys, og fuglene kvitrer... og da mener jeg kvitrer!

Hver dag når vi går til sykehuset ser vi damer og noen få menn som feier gatene med sopelimer. Det er forøvrig også det som brukes når de vasker rommene våre. Først børster de, så skrubber de med sopelimet. Stakkars rygger!

Denne uken har jeg og Tuva laget en ødem-remse som vi surret rundt fingeren til en pasient for å hemme ødemet (oppsamling av væske i kroppen som lager hevelse) til å utvikle seg mer. Veldig spennende! Er nok innenfor håndrehabilitering og ortoser at vi skal være de neste åtte ukene...