Stilen i taxien |
Dette så vi på:
Gateway of India:
Buen i ved havnen fra 1924. Dette er det første man ser når man ankommer Mumbai sjøveien, og ble bygd i anledning kong George av England sitt besøk.
Taj Mahal Hotell:
Meget kjent 5-stjernes hotell fra 1903 som ble angrepet i 2008.
Big laundry:
Verdens største vaskeri hvor det hver dag jobber 10.000 menn som vasker klær for alle i området. De kommer hjem til folk og henter skittentøy, vasker og leverer dem tilbake på døra. Klærne gnis, kastes, slås og slenges, lurer på hvilken stand de er i ved tilbakelevering.
Ghandi museum:
Huset som Mahatma Gandhi (egentlig Mohandas Karamchand Gandhi) bodde i periodevis mellom 1917 og 1934 og er nå et nasjonalt minnemerke. Han var indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia uten å bruke vold.
University of Mumbai:
Enormt bygg fra 1500-tallet med 80 meter høyt klokketårn som er stengt innvendig for turister grunnet terroren i 2008.
Chhatrapati Shivaji Terminus/Victoria terminus:
Den travleste togstasjonen i Asia sto ferdig i 1887. Byens mest gotiske bygning og står på Unescos verdensarvliste. Her sa taxisjåføren at "det er bare å krysse veien for å ta en titt inni"...."sæærlig" tenkte vi og tok en video i steden for:
Vi så også bygningen High Court (høyesterett), men det var for mye trær i veien fra de vinklene vi fikk tatt bilder fra.
Alt dette skjedde på et par timer, og da var vi så sykt utslitt (etter å ha vært våken i 28 timer) at jeg sovnet på vei hjem i taxien. Kræsja i senga og sov i to timer. Vi våknet da begynte det å bli mørkt, og bestemte oss for å sjekke ut byen på kvelden.
Vi begynte med å spise på Leopold Café,
kaféen der flest turister havner og med internasjonal mat i tillegg til indisk mat. Kaféen er også nevnt i boka "Shantaram", som jeg skal lese i løpet av Indiaoppholdet.
Deretter gikk vi rundt på markedene - og jeg fant ut at det er mye jeg ikke trenger:
Men noe som gjorde inntrykk var alle slumbarna som var oppe så sent og som fulgte etter oss for å be om mat. Trist med de voksne, men barna gjør liksom mest inntrykk på meg. De kunne sine kunster, og så på oss med dådyrøyne og tok hånden opp til munnen og pekte på en butikk som solgte ris. Vi måtte følge råd og ta det vanskelige valget om å ikke gi dem noe. I ettertid fikk vi også vite at de hadde prøvd å selge den risen de hadde fått tilbake til butikken for å få penger å gi til sin "bakmann". Noen kjøper en pakke kjeks og åpner for dem, slik at den ikke kan selges videre, men vi valgte å ikke gjøre det heller.
Bilder som gjør inntrykk |
Ja, dette var bare dag 1... mange inntrykk og mye å fortelle!
Så fint å lese og med alle bildene til. Fattigdommen får du gjort lite med, og som regel er det en bakmann. Fortsett å nyte og oppleve all forskjelligheten. Du skriver bra og fint, og det kjennes nesten som jeg er med deg. Ha en god og fin helg ;)
SvarSlett