Dag 2 i Mumbai:

Etter en god natts søvn i tidenes beste senger, bestilte vi tidspunkt for den inkluderte massasjen - 20 minutter hode- og nakkemassasje på rommet. I tilegg bestilte jeg 60 min. Kerala Ayurvedisk full kroppsmassasje for ca. 300 NOK. En fantastisk opplevelse, og jeg synes ikke det var så veldig dyrt med tanke på den jobben hun dama gjorde. Får det sikkert billigere et annet sted, men jeg kjenner på at det er fint for meg å føle at jeg faktisk betaler for meg. 

Etter en dusj var vi klare for dagens utflukt, og det viste seg at vi skulle bli forsøkt lurt. Tuva ville kjøpe seg et kamera, og vi ba taxisjåføren kjøre til en autorisert butikk. Etter det skulle vi til et sted der jeg kunne kjøpe en ansiktsrens. På veien sa han til oss at han skulle plukke opp broren sin, som vi senere ikke tror at var broren hans (broren var minst 20 år eldre).

Han satte seg inn og begynte å fortelle om Mumbai på en hyggelig måte. Han sa han hadde bodd der i 7 år og at han kjente byen ut og inn. Så stoppet vi utenfor en butikk der de solgte kameraer. Tuva hadde plukket ut et kamera på forhånd som hun ville ha, et kamera alle autoriserte butikker har i butikk. Og et kamera som de som faktisk har peiling bør kunne noe om. Mannen i butikken hadde ikke kameraet, og da vi spurte om det tok lang tid fra man trykker ned knipseknappen til bildet faktisk blir tatt var svaret: "Med dette kameraet kan du ta panoramabilder, mange bilder rett etter hverandre." Ikke akkurat det vi lurte på, så da gikk vi. Kjørte litt til, før "broren" til sjåføren lovte Tuva en bra pris på kameraet. Vi så en Canon-butikk, og stoppet like i nærheten. Da vi gikk mot butikken, ville "broren" ha oss inn i sånne sjapper som selger kameraer og alt mulig annet rart, for der kunne vi få en god pris. Det eneste han ikke skjønte var at det er et poeng å ha garanti på kameraet, noe de hadde kun i den autoriserte Canon-butikken. Etter mye om å men, sa vi strengt at det var kun den ene Canon-butikken vi ville inn i, og han raste inn døra og forlangte penger for at han liksom hadde dratt oss inn der, fra butikken og fra oss. Vi forklarte at vi ikke hadde lagd noen avtale med ham, og at det ikke var opp til han hva kameraet skulle koste. Han skjønte ikke at det er bedre å betale det et kamera faktisk koster med garanti som også gjelder i Norge, i steden for å kjøpe noe dritt på et marked, der kameraet kanskje er stjålet. Så - han ble kastet ut etter hvert, og vi fikk handle i fred. Ekspeditøren sa at han var en skurk og at vi ikke noen gang burde få taxisjåfører til å kjøre oss på shopping med beskjeden: "Kjør til en ordentlig kamerabutikk". Så - da lærte vi det at man må vite om butikken på forhånd, og spørre for eksempel i hotellresepsjonen etter veien. Da vi skulle dra videre for å finne ansiktsrens til meg, så vi hverken broren eller taxisjåføren. Vi gikk litt fram og tilbake, og vips så dukket sjåføren opp. Jeg ga ham en slant penger, og så gikk vi videre og ristet ham av. Så tok vi en ny taxi, og fikk hjelpen vi trengte.

På kvelden spiste vi på Indigo restaurant, en anbefalt restaurant i reiseguiden vi bruker: "South India and Kerala" fra Lonely Planet. Ble møtt med stjerner utenfor og julestjerner til pynt.

Jeg sa navnet mitt da vi kom inn, og vips så kom det en kul meny på bordet: "Dinner with Ms. Therese".

Mette og fornøyde (særlig etter turens andre crème brûlée), tuslet vi hjem og testet ut baren på hotellets takterrasse før vi pakket koffertene.

Vi fikk ikke sett alt vi hadde lyst til, men to dager i Mumbai har på en måte gitt mersmak, så vi får se om jeg kommer tilbake hit en annen gang...