Nå har det vært en liten pause her på bloggen grunnet det ene og det andre. Men jeg kan begynne der jeg sluttet...
Ja, så dro vi til Goa for andre gang. Deilig å kunne være trygg på stranden i bikini. Fikset oss togbilletter denne gangen. Air condition på turen til Goa, men uten air conditionhjem igjen. Var egentlig bedre enn forventet, da man ser diverse bilder av stappfulle tog og busser. Men det var små lugarer med gardiner istedenfor dører. Vi hadde klasse 2 AC som innebærer å dele en lugar med 2 x2 senger (liksom 2 køyesenger). Og den delte vi med en gammel dame som snakket litt engelsk og kunne fortelle om hva vi så på veien, samt lære meg litt mer kannada.
Helgen bestod av tre ting: stranda, spise og gå på marked Fikk nummeret til en taxisjåfør forrige helg som hentet oss på togstasjonen Margao og kjørte oss opp til Anjuna og hotellet.
Bodde på hotell Annapurna Vishram Dhaan, som sagt i Anjuna. Et fantastisk hotell med den mest personlige hotellservicen jeg har vært borti noen gang. Billig, enkelt, men hyggelig. Mat serveres døgnet rundt, og de synger mens de rengjør rommet. Jeg synes det er herlig. Hotellet har kun 10 rom, og med få gjester syntes jeg de klarte utmerket å få et personlig forhold til gjestene sine. De brukte ikke uniform, noe som automatisk gjorde skillet svakere mellom gjest og eier, og dermed for meg mer behagelig. Forseggjort planting og fiksing.
Direkte link via booking.com er her:
http://www.booking.com/hotel/in/annapurna-vishram-dhaam.no.html?sid=fe30a6d255b09da41e022969d67ebe15;dcid=1;checkin=2012-02-03;checkout=2012-02-05;srfid=f28321deb7c6e2a4ec353a0f0bf63ddeX1#availability_target
Vi var på Candolim Beach denne gangen. En fin strand med flere shacker (tavernaer) der man kan spise.
Stranda er kjent for sitt vakre utseende, men de siste årene kanskje aller mest grunnet det 240 meter lange strandede skipet "River Princess" som ligger 500 meter ut i vannet. I 2000 gikk det på grunn under en storm. Og siden har det jobbet folk kontinuerlig med å fjerne skipet, bit for bit - 240 tonn stål om dagen! Dette fordi skipet har borret seg 10-15 meter ned i sandbunnen. Det skrives samtidig om at det som følge av det strandede skipet lekker olje ut vannet, noe som også syntes i sanden på stranda.
Det kjipe med turen var at Tuva tok sjansen på å spise rå tomater på en shack på stranda.... og ble dårlig hele veien hjem og dagen etter. Det sto i menyen at dette vannet var sikkert å innta for turister, men det viste seg jo at det ikke var det.
Poenget er at det er tre kategorier vann her:
1. vann fra springen (urenset)
2. renset vann (som indere drikker)
3. flaskevann (som turister anbefales å holde seg til)
På lørdag kveld var vi på Saturday night marked, det samme markedet som vi var på ved sist Goa-tur. Ble kjent med to gutter som solgte sølv i en av de 1000 bodene. Og der ble vi jammen sittende nesten hele kvelden. Kjempehyggelig!
Togturen hjem er noe av det verste jeg har vært bort i. Det å ikke ha air condition på toget er en ting, men jeg hadde tilfeldigvis fått plass rett ved siden av doen. Og den er et hull rett ned på toglinjen. Sånn at når toget stopper og dodøra står åpen er det ikke akkurat roseduft som kommer sigende. Og når jeg da i tillegg har ovekøye på toget og stanken går oppover i rommet, ja, da hadde ikke nesehårene mine det særlig digg. Men hjem kom vi.
Ja, så dro vi til Goa for andre gang. Deilig å kunne være trygg på stranden i bikini. Fikset oss togbilletter denne gangen. Air condition på turen til Goa, men uten air conditionhjem igjen. Var egentlig bedre enn forventet, da man ser diverse bilder av stappfulle tog og busser. Men det var små lugarer med gardiner istedenfor dører. Vi hadde klasse 2 AC som innebærer å dele en lugar med 2 x2 senger (liksom 2 køyesenger). Og den delte vi med en gammel dame som snakket litt engelsk og kunne fortelle om hva vi så på veien, samt lære meg litt mer kannada.
 |
| Plassene våre (og hun gamle dama) |
Helgen bestod av tre ting: stranda, spise og gå på marked Fikk nummeret til en taxisjåfør forrige helg som hentet oss på togstasjonen Margao og kjørte oss opp til Anjuna og hotellet.
Bodde på hotell Annapurna Vishram Dhaan, som sagt i Anjuna. Et fantastisk hotell med den mest personlige hotellservicen jeg har vært borti noen gang. Billig, enkelt, men hyggelig. Mat serveres døgnet rundt, og de synger mens de rengjør rommet. Jeg synes det er herlig. Hotellet har kun 10 rom, og med få gjester syntes jeg de klarte utmerket å få et personlig forhold til gjestene sine. De brukte ikke uniform, noe som automatisk gjorde skillet svakere mellom gjest og eier, og dermed for meg mer behagelig. Forseggjort planting og fiksing.
http://www.booking.com/hotel/in/annapurna-vishram-dhaam.no.html?sid=fe30a6d255b09da41e022969d67ebe15;dcid=1;checkin=2012-02-03;checkout=2012-02-05;srfid=f28321deb7c6e2a4ec353a0f0bf63ddeX1#availability_target
Vi var på Candolim Beach denne gangen. En fin strand med flere shacker (tavernaer) der man kan spise.
Stranda er kjent for sitt vakre utseende, men de siste årene kanskje aller mest grunnet det 240 meter lange strandede skipet "River Princess" som ligger 500 meter ut i vannet. I 2000 gikk det på grunn under en storm. Og siden har det jobbet folk kontinuerlig med å fjerne skipet, bit for bit - 240 tonn stål om dagen! Dette fordi skipet har borret seg 10-15 meter ned i sandbunnen. Det skrives samtidig om at det som følge av det strandede skipet lekker olje ut vannet, noe som også syntes i sanden på stranda.
Det kjipe med turen var at Tuva tok sjansen på å spise rå tomater på en shack på stranda.... og ble dårlig hele veien hjem og dagen etter. Det sto i menyen at dette vannet var sikkert å innta for turister, men det viste seg jo at det ikke var det.
Poenget er at det er tre kategorier vann her:
1. vann fra springen (urenset)
2. renset vann (som indere drikker)
3. flaskevann (som turister anbefales å holde seg til)
På lørdag kveld var vi på Saturday night marked, det samme markedet som vi var på ved sist Goa-tur. Ble kjent med to gutter som solgte sølv i en av de 1000 bodene. Og der ble vi jammen sittende nesten hele kvelden. Kjempehyggelig!
Togturen hjem er noe av det verste jeg har vært bort i. Det å ikke ha air condition på toget er en ting, men jeg hadde tilfeldigvis fått plass rett ved siden av doen. Og den er et hull rett ned på toglinjen. Sånn at når toget stopper og dodøra står åpen er det ikke akkurat roseduft som kommer sigende. Og når jeg da i tillegg har ovekøye på toget og stanken går oppover i rommet, ja, da hadde ikke nesehårene mine det særlig digg. Men hjem kom vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar