Universitetet og praksis

Universitetsbygget er et av de flotteste byggene jeg har sett på lenge. I den ene halvdelen er det klasserom og administrasjon. I den andre halvdelen er det kun bibliotek. Det sies at det er Asias største bibliotek.

Pent uteområde med stor plen i midten

Fontenen ved hovedbygningen

I praksis består uniformen av en legefrakk over en "salwar kameez", som er navnet på en vid bukse med en matchende lang overdel (og egentlig et matchende skjerf). Flere steder får man kjøpt hele sett, mens andre steder får man kjøpt en og en del. Jeg har mikset og matchet så godt jeg kan. Skjønner ikke alltid hva "matche" betyr, da flere går ble stjerner og prikker og striper, mens andre går med oransj, rosa og lilla sammen. Jeg går forløpig for blått, brunt og hvit med litt mønster på. Har ennå ikke funnet ensfargede klær.

Praksis er hver dag fra 9 til 16.30 (lunsj fra 13-14). De første to ukene har vi sett alle avdelingene der ergoterapeutene jobber: nevrologi (alle skader i hjernen og ryggmargen), plastisk kirurgi (de som opererer f.eks. brannskader), barneavdelingen, generell medisinsk avdeling (f.eks. leddgikt, Cerebral Parese, MS) psykiatri og ortopedi- og splintavdelingen (særlig håndskader og de som trenger ortose/støtteskinner). 

Utdanningen er bygd opp litt annerledes her. Mens bachelor i Norge består av tre år inkludert praksis, består bachelor her av tre år med både teori og praksis samt et halvt år med rullerende praksis på alle feltene innenfor ergoterapi (internship) etter det igjen. Hvorfor har vi ikke det slik i Norge? Deretter kan man ta to år ekstra for å få mastergrad. Lærerne er både lærere og ergoterapeuter på sykehuset, mens masterstudentene er de som behandler pasienter, eventuelt med hjelp fra internship-studentene. Bachelorstudentene som ikke har hatt internship observerer som regel, mens jeg og Tuva skal få være mer aktive etter hvert som vi blir tryggere fordi vi har samme læringsmål som studentene med praksis i Norge (blant annet å behandle pasienter selvstendig).

Bare å pugge navn og funksjon på utstyr for å lage splint.

Sykehuset er veldig stort, og det virker forløpig umulig å orientere seg. Men vi har to bygg der ergoterapi er representert. I den ene bygget er barneavdelingen, resten er i et annet bygg.

Uniformerte vakter overalt

Med over 30 grader og steikende sol hver dag har jeg flere ganger tenkt på hva som skjer hvis det begynner å brenne. Oppdaget to bøtter sand og to bøtter vann som står klart i tillfelle brann. Men jeg lurer på hvordan de tenker at det skal holde.

Rundt omkring i sykehusets ganger finnes flere bønnestasjoner for alle mulige religioner. Man ser folk som ligger på gulvet og ber foran stasjonene. Det er også bjeller som de kan plinge i når de går forbi eller som en del av en bønn, noe som høres (og forstyrrer) når vi for eksempel driver med terapi i naborommet.

Alle vinduene på sykehuset (og på hostellet) er dekket med gitter...

Konsultasjonsrommet på psykiatriavdelingen. Velkommen!

Universitetsområdet om kvelden er helt fantastisk. Fontenen er pyntet med lys, og fuglene kvitrer... og da mener jeg kvitrer!

Hver dag når vi går til sykehuset ser vi damer og noen få menn som feier gatene med sopelimer. Det er forøvrig også det som brukes når de vasker rommene våre. Først børster de, så skrubber de med sopelimet. Stakkars rygger!

Denne uken har jeg og Tuva laget en ødem-remse som vi surret rundt fingeren til en pasient for å hemme ødemet (oppsamling av væske i kroppen som lager hevelse) til å utvikle seg mer. Veldig spennende! Er nok innenfor håndrehabilitering og ortoser at vi skal være de neste åtte ukene...

Her bor jeg

Hyggelig at flere er nysgjerrige på hvor og hvordan jeg bor. Her kommer et innlegg!

Manipal (kalles også Manipala) er et tettsted som er mest kjent for sitt universitet (neste innlegg). Det bor ca. 50 000 mennesker i Manipal, 18 000 er studenter på universitetet. "Sentrum" består av en rundkjøring med små kiosker overalt. Udupi er nærmeste sted med butikker slik jeg er vant til i Norge.

Lunsjpause i Manipal

I Manipal er det mye boder nedover langs den ene siden av gata, sikkert 50 tilsammen. Fire av dem er apotek, og resten er diverse som selger alt fra målebånd til godteri til bøtter og potetgull i en og samme bu. Men alle har ikke samme utvalg, så det er ikke alltid så lett å vite hvilken kiosk som for eksempel selger solkrem. Likevel har de til felles at nesten alle har reklameskilt med "Airtel" eller "Vodafone" på seg. Det er forresten kun mulig å få tak i solkrem som hindrer brun hud her (noe som gjør det svært vanskelig å få brunfarge - rød farge har ikke vært noe problem hittil). På den andre siden av gata er forskjellige innganger til avdelingene på sykehuset samt noen spisesteder og hoteller. Så ligger det litt andre hoteller, spisesteder og butikker bortimellom.

Saiba - vårt favorittspisested med verdens beste "Dark chocolatemousse".

Veien nedover kysten går liksom tvers gjennom Manipal, så man kommer til Manipal med bil eller buss enten nord- eller sørfra. Det er ingen fartsgrense her og ingen kjørefelt, kun kjøreretning. Men trafikken går i ca. 60 km/h og tilsvarer to felt i Norge. Så man må bare krysse veien kjapt. Har blitt ganske god på å krysse. I begynnelsen turte jeg ikke, men innså etterhvert at det var avgjørende. Pleier å gå over samtidig med noen indere, hvis jeg klarer å henge meg på. Utrolig hvor rask gamlefar med stokk og oppvaskhåndkle rundt livet er når trafikken er tett her.

Butikk-siden av veien gjennom Manipal

Det er et kjempestort campus-område her, som består av universitetsbygningen, mange hosteller der studenter bor og lærerne jobber, et stort, anerkjent, privat sykehus der vi har praksis (senere innlegg), et sportssenter og sportsarenaer der man kan drive med ballsport. Jeg bor på et hostel som heter New Sharada Hostel. Det bor minst 1000 studenter på hostellet (jeg har kun gått veien til mitt eget rom i 4. etasje). Det er først og fremst 1. årsstudenter samt internasjonale studenter (kun internasjonale får enerom med eget bad). Ellers er det fra 2-8-mannsrom. Det er sikkert 100 vakter på campus-området (utenom sykehuset), så det er vakt døgnet rundt utenfor hostellet.

Rundkjøringen ved hostellet!

Et hus i nærheten der kua og katten går ved siden av hverandre.

Utenfor hostellet er det en liten kiosk, også den med "Airtel"-reklame.

Noen humper og et for meg nytt skilt utenfor hostellet.

Hostellet fra gata

Katten og hunden har fast plass hver kveld utenfor hostellinngangen.

Klær kan leveres til vask hver ettermiddag, og da får man det igjen dagen etter; vasket, tørt, brettet, presset og pakket sammen med gavebånd. Det håndvaskes, så man må sortere i poser hva man vil at skal vaskes i samme vann. Noe av tøyet vasker jeg selv (det er ikke vel ikke alle klesplagg man vil at andre skal vaske for hånd, noen plagg vil jeg heller håndvaske selv). Uansett... etter å ha sett Big Laundry i Mumbai og hvordan de slang og smalt klærne på gjenstander var jeg spent på om det ville være noen perler igjen på noen av klærne jeg har kjøpt. Det var overraskende nok likt som da jeg leverte det, så de bruker kanskje noen andre metoder her? Likevel er det ikke noe system når du leverer inn, så Tuva har noen ting på avveie som var til vask. "Det var en blond som hentet klærne dine" sa vaskemannen. Ehm... det er kanskje flere enn oss to å velge mellom her....? Jeg skal merke posene mine skikkelig neste gang jeg leverer til vask. Har også begynt å skrive liste over det jeg leverer inn. Fint brettet var det i alle fall! For tre bæreposer kostet det 20 NOK.

Jeg og Tuva bor på hvert vårt rom med Air Condition på hver vår side av gangen i 4. etasje.

Rommet mitt er ca. 15 kvadratmeter stort. Plass til en seng med verdens hardeste pute og madrass, pult, stol og et klesskap. To små skap over pulten og noen hjørnehyller. Vindu er ut mot en bakgård der inngangen til guttehostellet er (de har balkonger!!!!) Legg merke til låsen. Hengsellås med hengelås og tilhørende nøkkel. Sånn vi har på boden på hytta liksom. Har uansett verdisaker i klesskapet med ekstra hengelås på.

Velkommen inn!

Jeg har kjøpt inn tepper (strandmatter med så lite farger som mulig funker også som tepper). Og kofferten fungerer som nattbord

Myggnettingen er på plass over senga

Flotte gardiner...not!

I tillegg kommer badet på 5 kvadratmeter. Et lite skap over vasken, toalett og dusj. Man kan enten bruke vannet fra dusjhodet som står ut fra veggen: syltynn stråle med iskaldt vann eller man kan fylle ei stor bøtte med vann fra både varmt- og kaldtvannskrana som er i knehøyde og så helle vannet over seg med et litermål. Etter å ha prøvd den første metoden én gang, har jeg benyttet den siste siden det.

Badet

Ved første anledning dro jeg og Tuva og kjøpte oss overmadrass. Hadde egentlig lyst på et skikkelig en, men det er begrenset hva det er plass til i en rickshaw. Med vekt på taket, ville hele kollapset tror jeg:

Første dagen begynte Air Condition på mitt rom å dryppe. Jeg sa ifra, og ble lovet at det skulle fikses i løpet av dagen hvis jeg leverte nøkkelen. Det gjorde jeg, men jeg fikk sjokk da jeg kom tilbake. Tepper var krøllet, gulvet var møkkete, og det ekleste: Bøtta jeg har kjøpt inn for å ha dusjvannet mitt i, var satt under Air Condition og fylt med skittent dryppende vann fra den. Ble ganske irritert og sa ifra at det ikke var greit å forlate rommet sånn. Svaret var: "vi hadde ingen som kunne fikse det, så vi sendte opp en som bare fant på noe som en løsning på rommet ditt". Jeg trengte ikke å si noe mer før de sa at: "gi oss 30 min. så skal rommet ditt skinne når vi er ferdig." Selv om det ikke akkurat skinte, var det bedre enn det jeg møtte første gang.

Malpe beach

Ca. 8 km. utenfor Udupi sentrum ligger Malpe beach. Denne fantastiske sandstranda er også en viktig fiskehavn for staten Karnataka.

Jeg visste ikke helt hvilken temperatur vannet hadde, så valgte å ta det pent:

Tipper 28 + + + grader i vannet

Var litt mer ivrig når jeg fikk kjent på temeraturen i vannet. Uansett har vi blitt frarådet å bade i Det Arabiske Hav grunnet sterke strømmer. Har hatt vann til knærne, og kjente strømingene meget godt.

Jeg og Tuva var der i dag søndag, og det var rett og slett herlig!

Rundt oss var det krabber som var nesten helt gjennomsiktige som løp sidelengs. Og når vi kom i nærheten løp de ned i hull de hadde gravd i sanda. Under er det to videoer, og du må være meget konsentrert for å se krabbene, fordi de beveger seg raskt! På den øverste videoen forsøkte jeg å filme hvordan de kommer opp fra hullene sine med sand og kaster det bak seg. De holdt liksom sanda på samme måte som om vi skulle båret sand under armen. Ganske artig! Den andre videoen viser hvor raske de er når man nærmer seg og de løper trippende av sted for å gjemme seg.

Fantastisk å være på Malpe beach i noen timer. Vi gikk langt unna folkemengden og fant et sted der vi kunne ligge for oss selv i bikini (de indiske har på seg lange og vide klær, slik som vi må bruke i praksis, som de også bader i). Det var også flere vestlige å se (og noen indere) i shorts, singlet eller bar overkropp. Da vi gikk bortover stranden på vei for å finne en rickshaw snudde jeg meg for å ta et bilde... og der sto det jaggu meg to kameler (de står på rekke):

Noen som ville ta bilde sammen med oss:

I rickshawen på vei hjem kjente jeg at det begynte å klø voldsomt på ryggen, og da jeg kom hjem skjønte jeg hvorfor:

Udupi på kveldstid

Det skulle vise seg at Udupi ble stedet vi dro til omtrent annenhver dag. For å handle klær, for å komme oss litt vekk fra Manipal, for å spise eller andre ting.

Vi har vært på Big Bazaar, et ganske stort kjøpesenter som likner på Europris/Smart Club-konseptet. Kjøpte meg noen klær til praksis, samt tepper, sandaler, ekstra pute og putetrekk, bestikk og annet småtteri: totalt: ca. 350 NOK!

Spisre middag på Woodlands restaurant, som vi ble anbefalt av studentene som var der i fjor. Og avsluttet med Mango Lassi. Har først i ettertid fått vite at det er mangojuice blandet med yoghurt og sukker (trodde det var blandet med ren melk først, og det syntes jeg var litt ekkelt)... jaja... godt er det ihvertfall... 










Så tuslet vi rundt i byen på torget ved tempelet, som liksom er sentrum.
Der går man rundt og rundt. Skikkelig tettpakka med folk. Men koselig var det der alt var pyntet med julelys:

Utenfor templet sto det noen som solgte en hellig bok. Men jeg kjøpte ikke, fordi man kan jo ikke kjøpe noe når man ikke skjønner skriften og dermed hva som står på plakatene (hadde nok ikke kjøpt uansett tenker jeg vi sier).

Andre interessante ting å se var han gutten som er Indias reklame-kjekkas. Han er liksom på alle plakatene her i ført indisk gutte-drakt = sånn ca. kun et laken/håndkle ser det ut som

Trenger du å reparere skoene dine, og sikkert litt andre ting, så er det bare å henvende seg til en ac de mange som sitter på gata å reparerer skoene dine for 20 rupi. vi snakker under 5 NOK. Det er sykt at noen tjener så lite på så viktig arbeid synes nå jeg.

Udupi på dagtid

Udupi er nabobyen til Manipal, ca. 6 km. unna. Det tar 10 min. dit med rickshaw og koster ca. 7 NOK.

Porter i fine farger i hele byen

Marked med alt man kan tenke seg og masse pynt overalt

Udupi er mest kjent for Udupi-kjøkkenstil (kort foralt en måte å lage mat på spesielt tilpasset stil for vegetarianere i gamle dager). I Udupi er også kjent for sitt Krishna-tempel:

Stadig uendelig kø for å komme inn i temepelet

Kuer (alle er hellige) foran templet

Byen er også senter for pilgrimsferd. Her er en video av alle damene i fargerike saree'er som går på rekke og rad, og ikke minst at de glaner på oss bleikinger på siden:

Og i gatene kjørte menn i biler med palmer og vannmelon på lasteplanet og skilt på taket som tydeligvis har forskjellig egnethet i forskjellige land:

Karnataka er staten, tilsvarer norske fylker, som bl.a. Udupi og Manipal er under.

Så gikk vi litt rundt å tuslet i byen, og plutselig kom det en elefant i gata med et korps bak seg.

Og bak der kom det en menneskeflokk som dro på noe jeg enda ikke har skjønt hva var, et stort element på hjul som dras av 1000 mennesker som drar hverandre i hendene! Noen mennesker står i døråpningene og titter ut og vinker.

Her er elementet slik det vanligvis står ved tempelet:

Elementene står på trehjul

Har aldri sett live hvordan religion bringer så mange mennesker sammen. Mange nye inntrykk!s