lørdag 24. mars 2012

Siste dagen

Nå sitter jeg siste dagen i Manipal på et hotell. Det er litt stress fordi jeg skal si hadet til alle sammen nå, så bloggingen blir oppdatert senere! Drar til Mumbai i morgen og kommer hjem mandag 26. mars!

Sykehusinneggelse

Det var en helt vanlig mandag. Jeg hadde hatt en solfylt helg i Goa, og jeg var klar for å fortsette praksisen. Men jeg følte meg uvel. Jeg var kvalm, hadde hodepine og feber (som jeg ikke har hatt siden jeg var liten tror jeg), og jeg var veldig svimmel. Jeg var så dårlig at jeg bestemte meg for å ta en rolig morgen med en rolig frokost for så å komme en time senere til praksis. Hele dagen gikk jeg og kjentepå flere symptomer, deriblant svimmelhet og kvalme, feber og hodepine. Jeg prøvde meg i praksis, noe som endte med at jeg besvimte på en måte som ble mistenkt som et epileptisk anfall. Jeg husker selv ingenting fra hendelsen, og husker også veldig lite fra resten av dagen. Men jeg var trygt på et sykehus med flere som hjalp til. Og jeg ble overtalt til å gå innom det som tilsvarer legevakt-bygningen. Og der ble jeg straks lagt inn for å ta tester.

Jeg ville ikke ligge på rom med 30 andre i sånne sovesaler, men det finnes avdelinger med enkeltrom, men kun en avdeling med air condition. Så valget var enkelt - avdeling N2 (etasjen over der jeg har praksis).



Pasientrettigheter på engelsk og Kannada.

Fikk aviser hver dag der noen nyheter om verdenen utenom India ikke var helt korrekt. Her er i alle fall feil bilde av prinsessen som fikk baby i Sverige:


Utsikt fra rommet - byggeplass.


Indisk sykehus mat - grøt (suppe) og mere til!
 Det er forresten ingen pasientrettighet her som sier at jeg hadde innsyn i min egen journal uten legens tillatelse. Fikk etterhvert til å se i permen, der jeg oppdaget mange feil og misforståelser.
Journalen min.

Men alt var normalt, så jeg ble skrevet ut to dager etter.

Men jeg ble ikke bedre, og derfor ble jeg lagt inn igjen, og da fant de ut at det er problemer med indre øret og balansen. Så jeg ble liggende i to uker for å bli bedre, og det ble jeg. Men likevel ser jeg frem til å få videre behandling i Norge. Takk til Norsk Luftambulanse som har ringt meg hver dag (etter at jeg meldte meg inn som medlem). Jeg skulle ha visst om dere før!

tirsdag 20. mars 2012

St. Mary's Island

St. Mary's Island består av fire øyer av basaltisk lava (500 meter lang og 100 meter bredt) og er den eneste av sitt slag i India. Vitenskapelige studier indikerer at lavaen stammer fra vulkansk aktivitet, da Madagaskar hang sammen med India til for ca. 100-90 millioner år tilbake. Det sies at Vasco da Gama kom innom St. Mary's Islands i 1498 på sin reise fra Portugal til India. Han kalte øya "El Padron de Santa Maria", dedikert til Moder Mary før han reiste videre (Kilde:Wikipedia).


Vi hadde tenkt på at det kunne vært kult og sett St. Mary's Island som det står skrevet om i guiding-boka vår. Vi satt og ned og spiste litt lunsj med kråker som tilskuere (som nesten kom å rappa maten ut av hendene våre), og straks kom en mann bort til oss og lurte på om vi ville bli med båten hans, en liten sightseeing båt som allerede var full. 




Men vi vasset uti vannet og hoppet ombord på 1-2-3. Det vi ikke hadde fått beskjed om var at han grisekjørte i det han brukte 20 minutter på å krysse Det Arabiske Hav i høye bølger så alle ombord ble klissvåte. Jeg fikk heldigvis snudd sekken i tide, så ikke mobil, kamera og andre ting i sekken ble vått.
Det er ingen som bor på øya, og det ingen bygninger der annet enn et par buer.











 









Noe jeg ikke har fortalt før er at det er vanlig å brenne søpla her i India (det er søppelhenting kun på sykehus, institusjoner og hoteller). Derfor lukter det stadig svidd og man kan se røyk. Jeg har flere ganger lurt på om det noen gang kommer ut av kontroll, noe det så ut som  da vi kikket oss rundt på St. Mary's Island.


Det var helt eventyrisk, og jeg måtte bare ta noen hoppebilder:

På vei hjem pakket vi sakene våre i håndklærne våre, men det viste seg at han seilte oppå bølgene hjem, noe som egentlig gikk mye fortere.

Det var en superfin solnedgang da vi gikk i land på Malpe Beach, jeg har aldri sett liknende live. 


Det er forresten noen fine fugler so jeg har funnet ut at heter Braminglente, likner på hvithodet ørn, som det kryr av i lufta over stranda.